ellevtejuni

tirsdager er en fin dag å være takknemlig på. i dag er jeg takknemlig for øyeblikk som smelter fortid og framtid. 

for de øyeblikkene der nået er det eneste som eksisterer, du glemmer å bekymre deg for huslånet eller huske hvor mange ganger du tok kyllingdansen på dansegulvet i år. øyeblikket når du får den tekstmeldinga og hopper i senga av glede. når man kysser og ikke veit om man kommer til å få kysse igjen i morgen eller om ei uke, men sommerfuglene danser i magen uansett. når man sier ja til noe man er redd for. når man gir seg selv kyss i speilet. når du heller kaffe i kaffekoppen og er morgentrøtt, dansestøl og planløs. når du går ut av bokhandelen med ei ny bok i veska. når noen spandere favorittølet ditt. når maxïmo park kommer over høytalerne. når du finner sko som passer i en bruktbutikk. når du klarer å ta i mot en ball noen kaster til deg. når du stuper i varme sommerhav. når du vinner pubquizen. når han endelig spør om du vil ta en kaffe. når hun endelig sier ja. øyeblikk der alt er ok, selv om du ikke veit om han kommer til å ringe, selv om du glemte å sende den tekstmeldinga, selv om du ikke har sommerjobb eller har minus på konto, hull i strømpebuksene eller kyssesavn på leppene, fordi akkurat der og da, så er livet bra.

sjuendemai

tirsdager er en fin dag å være takknemlig på. i dag er jeg takknemlig for venninner. 

venninner som husker å ringe, venninner som låner deg kjole når du skal på fest, venninner som spanderer kaffe, venninner som gråter på puta di, venninner som vil sove inntil, venninner som vil sove andføttes, venninner som kysser, venninner som klemmer, venninner som sykler til skolen, venninner som tar trikk, venninner som tar bilder, venninner som sier du kler rødt selv om det kanskje ikke er sant, venninner som gir faen i bikinisesongen, venninner som spør om du vil være med å drikke milkshake, venninner som spør om du vil være med på løpetur, venninner som snakker om sex så du blir flau, venninner som blir flaue når du snakker om sex, venninner som skjønner det, venninner som skriver lange meldinger til deg på facebook når du sover, venninner som glemmer å svare, venninner som har hullete strømper, venninner med fregner, venninner som blir med på hyttetur, venninner som sier "han er så innmari teit" når du trenger at de sier det og "er du sikker på at du ikke bare er redd?" når du trenger at de sier det, venninner som blir med på drikkelek selv om de veit at det ender dårlig, venninner som holder håret ditt hvis du må kaste opp, venninner som har paracet i veska, venninner som tar med vin og mango på piknik, venninner som kan stupe baklengs, venninner som kan løpe fra deg, venninner som tar en senere buss så dere kan gjøre det sammen, venninner som holder hånda di, venninner som svarer når du ringer, venninner som sender brev, venninner med lange øyenvipper, venninner som gjør livet litt mer glitrete, varmt og fullt av leppestiftkyss og fine dager.

tredevteapril

tirsdager er en fin dag å være takknemlig på. da jeg tenkte på hva jeg skule være takknemlig for i dag, var det første som falt inn pausene fra eksamenslesningen; små magiske timer der man kan snike til seg litt sol, en løpetur langs elva, en chai latte fra en rar kafé, hjemmelaget smoothie, sladring over tekopper rundt kjøkkenbordet, noen kapitler i romanen man leser, eller inspirasjon fra internettet. men istedet skal jeg være takknemlig for eksamen - for selv om det er noe som føles som "må", så er det jo egentlig et "vil" - et symbol på en vilje og en nysgjerrighet som har ført meg til universitetet og en verden av mysterier. jeg er takknemlig for at jeg har muligheten til å studere uten at noen stiller spørsmål med det, at jeg har kunnet tatt skolegang som en selvfølge fra jeg var 6 år, for alle som har hjulpet meg på veien, og mest av alt det at jeg er et sted der nysgjerrigheten min kan ekspandere, og jeg kan lære å svare på noen av de tusen spørsmålene som finnes inne i hodet mitt. jeg er takknemlig for eksamen, for noe som driver meg, for muligheten til å lære, forstå, stille spørsmål, mistforstå, låne bøker, lese artikler på internett - forstå mer av verden og samtidig mer av meg selv. hva er du takknemlig for i dag? 

tjuetredjeapril

tirsdager er en fin dag å være takknemlig på. i dag er jeg takknemlig for alt jeg ikke har gjort. jeg er takknemlig for utrolige posisjoner slik som denne, som man kan presse kroppen sin i hvis man er sterk, smidig og viljesterk. jeg er takknemlig for alle måltider jeg ikke har smakt ennå, for svalberg jeg ikke har stupt fra, for sjøer jeg ikke har satt foten i, for at jeg ikke har lært meg å kjøre båt ennå, for å aldri ha vært på seiltur, for landene jeg har igjen å skrape fra skrapekartet mitt, fra mennesker jeg ikke har møtt ennå, språk jeg aldri har hatt i munnen, drinker jeg ikke har bestilt ute, ting jeg ikke har lært, bøker jeg ikke har lest og filmer jeg ikke har sett. jeg er takknemlig for alle opplevelsene som venter på meg der ute, og for potensialet i livet, for alt det magiske man kan fylle det med, kanskje allerede i dag. hva er du takknemlig for?

sekstendeapril

tirsdager er en fin dag å være takknemlig på. i dag er jeg takknemlig for: 

vann. jeg er takknemlig for vann man kan drikke, som fyller opp kroppen din med energi, som føles rensende, som gir deg noe tilbake når du har tappet deg selv, vann man kan koke og putte i te, vann man kan vaske seg med, varme seg med, kjøle seg ned med, vann man kan svømme i og kjenne seg vektløs i, vann man kan vasse i, stupe ut i etter en løpetur, som man kan sprute på kjæresten sin første gang man er aleine på et hotellrom, vann som lar oss gråte, vann som gjør kyssene våre våte, vann som løfter surfebrett, skuter, skip og båter, som lar oss reise, oppleve og fundere. for elver som renner i fjellet, for sjøen jeg ser ut på, for regn, for stormer, for vann som representerer noe som er så enkelt, men likevel så rikt. hva er du takknemlig for i dag?

tjuesjettemars

tirsdager er en bra dag å være takknemlig på. i dag er jeg takknemlig for: 

påske. at det er lov å koble seg av internettet og forsvinne på hyttetur inn i skogen, til en verden av snø og grantrær, kyss og skrubbsår, appelsin og påskekrim på tv. jeg er takknemlig for tradisjoner som forblir og ting man kan glede seg over fra år til år, og at jeg blir stadig flinkere til å sette pris på det nye som kommer, det som kan bli nye tradisjoner eller nye gleder i påsker framover. når det kommer til høytider er jeg som sheldon cooper og vil helst at alt skal være som det var, men verden forandrer seg, nye mennesker kommer inn i livet vårt, folk begynner å feriere på hytta, noen er i utlandet, sjokolader går ut av produksjon og gammel påskepynt forsvinner inn mellom sprekker i esker og ut der ingen finner den igjen. så i år jeg takknemlig for påske, sånn den forblir, med fine mennesker, mørk sjokolade og appelsin, og det nye som blir en del av den. hva er dere takknemlige for i dag?

nittendemars

tirsdager er en fin dag å være takknemlig på. i dag er jeg takknemlig for: 

påvirkning fra andre. ikke på den måten der du blir påvirket til å ikke gjøre det du vil, påvirket til å følge normen eller påvirket til å tenke negativt, men påvirkning fra andre på den måten som gjør at du ekspanderer, blir et større menneske med rom for flere ting i deg, åpner øynene for ting og mennesker du hadde øynene lukket for før, påvirkning fra andre som gjør at du innser at du kanskje er fin med rosa leppestift selv om du alltid har tenkt at du ikke er det, går på en fest du aldri hadde turt å gå på, sier ja til den kaffeinvitasjonen selv om du dør av sommerfugler, ser en film du aldri har hørt om før, låner ei bok som viser seg å være favorittboka di forkledd med en dårlig tittel, at du prøver en kjole du trodde du ikke skulle kle, at du drar på ferie et sted du ikke ville hørt om foruten dem, at du blir pushet til å sende inn manuskriptet ditt til et forlag, gjøre ferdig den innleveringen, ta deg råd til å drikke kaffe på kafé på en onsdag selv om det er studentbudsjett - inspirasjon fra mennesker som lever livet sitt på en måte som gir deg lys og lyst til å leve livet ditt mer sånn du vil innerst inne, mennesker som minner deg på at hvis du ikke gjør det i dag gjør du kanskje ikke det, påvirkning fra andre, inspirasjon forkledd som naboer og pene jenter i magasiner og gutter med skateboard og jenter med kort hår og jenter med langt hår og gutter med røde bukser og kaffekopper med gullkant som blir servert av menn med forkle. det er jeg takknemlig for i dag. 

tolvtemars

tirsdager er en fin dag å være takknemlig på. i dag er jeg takknemlig for:

sånne som hører på deg når du griner og sier at du ikke vil være voksen ennå, sånne som lar deg snakke ut, sånne som sier at du har fin neglelakk, sånn som drikker te med deg, sånne som sier "skjerp deg det er det dummeste jeg har hørt" når du trenger det, sånne som tenker på deg akkurat når du trenger at noen tenker på deg, sånne som lager sanger om sår i hjertet, sånne som sender deg youtubevideoer av dovendyr eller søte kattunger, sånne som følger deg på flyplassen når du skal dra, sånne som møter deg på flyplassen når du kommer, sånne som henter deg når du er på fest og har for mye vin i blodet til å kjøre hjem selv, sånne som gir deg blomster, sånne som sender brev med løkkeskrift, sånne som tegner menn med bart, sånne som syr sine egne skjørt, sånne som tør å innrømme at de har problemer, sånne som kommer til deg for hjelp, sånne som gir deg navneskilt til å henge på døra, sånne som snakker til deg med en mjuk stemme som betyr at alt kommer til å gå bra, sånne som gir deg håp om at verden er et bedre sted, sånne som fant på vann på glassflasker eller alle formene man kan ha på vinglass, sånne som tror på det bra i hverdagen, sånne som inviterer deg på kaffe, sånne som lar deg spandere kaffe, sånne som vil ta tequilashot med deg, sånne som vil gå hjem med deg, sånne som hjelper deg finne nøklene dine, sånne som minner deg på å ta med jakka di, sånne som finner fram småpenger fra den lille lomma i sekken din, sånne med fine smil, sånne med glitter på skoa, sånne som gir deg håp. 

femtemars

jeg våkner, og det er takknemlig tirsdag, og jeg har så mye å være takknemlig for, men jeg våkner og jeg vil ikke stå opp, vil ikke ut i verden, vil ligge under dyna der det er trygt, der ingen forventer noe av deg, der du ikke trenger å snakke med noen og si feil, der du ikke trenger å ta på en leppestift som ikke passer til fargen i kinna dine, der du ikke trenger å snøre på deg skoene og gå ute i kald vind, hvis jeg bare kryper under dyna kan jeg kanskje stenge verden og forventningene ute, hvis jeg bare kryper under dyna kan ingen se meg og ingen ser alt det jeg ikke får til, ingen ser at jeg lar være å gå på den siste forelesningen og går hjem og leser gamle mail med te i senga istedetfor å skrive essay, ingen ser at jakka mi er for stor og hendene mine for små, hvis jeg bare blir under dyna så blir det ok, våren kommer snart, og alt kommer til å ordne seg. men jeg står opp, rer opp senga, spiser havregrøt med tørket aprikos, prøver å gå gjennom dagen på 50% og ikke la hjertet banke fortere enn det allerede gjør. i dag er det jeg som trenger hjelp til å være takknemlig.

nittendefebruar

tirsdager er en fin dag å være takknemlig på. i dag er jeg takknemlig for:

sommerfugler. de fysiske sommerfuglene som flagrer rundt om sommeren og fyller hverdagen med lys og fargestøv, men mest av alt de metaforiske sommerfuglene. de som noen ganger er spurver eller ørner i magen, som flagrer så mye at blodet begynner å danse og hjertet begynner å bevege seg fortere og kinnene blir røde og nettene blir lange fordi man ikke får sove. nå er det mer enn et år siden jeg gikk med gul kardigan og lilla sko for å få påspandert sort kaffe på en oransje kaffe av en gutt med brune krøller, med blå grønne rosa røde lilla gule grønne magiske sommerfugler som boltret seg så mye i magen at jeg ikke fikk sove natta før, så mye at jeg nesten trodde jeg var syk, for det går ikke an å føle så mye av en følelse, jeg trodde ikke det gikk an. og nå sitter jeg her, med nypakket koffert og de samme lilla skoene, snart klar til å gå ut døra og sette meg på et tog - en metro - et fly - et fly til - fremdeles like mange sommerfugler, fremdeles like mye spenning som et fallskjermhopp eller en berg-og-dal-bane eller et første kyss. det er noe av det fineste jeg veit om, og jeg er så takknemlig.

femtefebruar

tirsdager er en fin dag å være takknemlig på. i dag er jeg takknemlig for:

feedback. selv den typen som gjør vondt, selv den typen som kommer fra nære venner og som gjør at man har lyst til å ta på seg rustning og legge fram en manual og skrike at det jeg gjør er riktig, fordi det får en til å gå litt utenfor seg selv, stille spørsmål med det man gjør og hvorfor man gjør det, spørre seg selv om det er riktig, om det er gøy, om det er bra, eller bare en gammel vane, som ligger der som en automatisk reaksjon. det er ikke alltid lett å ta i mot hjelp, for vi sitter her i dette kaoset og prøver å lage mening ut av det, er det ikke det livet er, leitinga etter en vei ut av kaoset? og noen ganger er det ikke så lett å ta råd eller høre ordentlig etter, for vi er så opptatt av å finne ut av det, og noen ganger virker det for lett, og noen ganger virker det for vanskelig, men hvis vi åpner hjertene litt og slutter å høre du er feil, det du gjør er feil, jeg har svarene og begynner å høre jeg bryr meg om deg, jeg vil at du skal lykkes, jeg vil at du skal ha det bra, så er det så bra med feedback, det er så bra med ærlighet fordi den kan få deg til å gråte og legge deg i senga og tenke at det her går aldri, men så, når du får følelsene litt på avstand, laget deg en kopp te, og må begynne på nytt igjen, prøve på nytt igjen, så får du kanskje et nytt perspektiv på ting, kanskje motivasjon til å endelig gjøre noe med den uvanen du har tenkt over flere ganger på bussen hjem, eller motivasjon til å komme i gang med det prosjektet du er for å redd til å drømme om. og det er bra. kan vi øve oss på å gi mer feedback, konstruktiv, ekte, ærlig feedback? og ta den i mot, høre etter hva den sier, og tenke om vi er enig med det eller ikke, tenke om vi tror det er noe i det eller ikke, og så enten bestemme oss for at nei, det er ikke noe for meg, eller for at ja, kanskje du har rett, kanskje løsninga er å hoppe i fallskjerm. 

tjueniendejanuar

tirsdager er en fin dag å være takknemlig på. i dag er jeg takknemlig for:

de som ikke veit hva comfort zone er. du veit, de som drar på heidundranes reiser over hele verden, møter så mange fremmede, ikke har hørt om en klein samtale, eller et antrekk som ikke passer inn, eller at det å hoppe i fallskjerm kan være farlig. for de minner meg om at det ikke er noe vits å være redd, at det er bedre å ha ekte bekymringer enn imaginære bekymringer, at det er best å være ærlig og bare si ifra med en gang istedet for å holde på noe som gjør en nervøs, at det er lov å bruke hundre kroner ekstra på litt champagnedrink i hverdagen og at man overlever hvis man ikke holder seg til budsjettet, man overlever uten budsjett, man overlever hvis man mister mobil og data og pass, man overlever, men enda viktigere: man lever. jeg har veldig tro på at man må presse seg selv litt for å oppleve eventyr, man må tørre å ta noen sjanser hvis man vil på jordomseiling, skrive bok på et loft i roma, lære å kjøre vespa, prøve kampsport eller gå på et møte i kunstforeningen. fordi det er ingen som kan garantere at det er noen som er der og holder hånda di, det er ingen som kan garantere at du får det til, at det blir bra, at det blir sånn du håpet, men det blir i hvertfall ikke sånn hvis du ikke tør. hvis jeg leser om noen som er på utrolige eventyr blir jeg noen ganger litt avskrekket, trekker meg litt tilbake og tenker at det der tør jeg aldri, men så minner jeg meg selv på alt jeg har gjort, alt jeg har turt, også prøver jeg å presse meg selv, litt lengre, til en ny gate eller en ny kafe eller til å si hei til noen som ser hyggelige ut på forelesning eller til å gå på et seminar selv om ingen andre skal eller å bestille flybilletter til å dra på eventyr selv om jeg ikke veit helt om jeg har råd og til å prøve prosjekter det kan være jeg feiler på og til å sette mål som er drømmer. for kanskje jeg sakte men sikkert kan bli litt mer fryktløs, kanskje jeg sakte men sikkert kan bli litt friere, litt ærligere, litt gladere, og det er alt man kan drømme om, er det ikke?

tjueandrejanuar

tirsdager er en fin dag å være takknemlig på. i dag er jeg takknemlig for: 

det ukjente. jeg er innmari flink på det som er kjent, flink til å glede meg over rutiner og hverdag og jeans man veit passer i den størrelsen for man har to av dem fra før i forskjellige farger, pastaretter som aldri slår feil, regissører som lager nydelig univers til stadighet på filmlerretet, plater man kan høre på tusen ganger. men jeg fascineres av det ukjente, vil ha mer av det inn i livet mitt så jeg kan vide ut og lungene og hjertet og få en større samling av kjente ting, for å bli kjent med nye fantastiske ting, kunstnere, artister, musikkgrupper, dansere, regissører, skuespillere, bøker, filmer, forfattere, steder, kaffevarianter, asiatiske sauser, strikkemasker, bær, storbyer, land, mennesker. så jeg er takknemlig for det som er ukjent, takknemlig for at jeg klarer å kaste meg ut i ting jeg ikke aner hvordan kommer til å bli, som å flytte til land der jeg ikke en gang veit hva jeg kommer til å ha som adresse, der jeg ikke kan språket, der jeg ikke kjenner noen, som å reise til steder jeg ikke har vært før, spise på restauranter jeg aldri har hørt om, bestille desserter jeg aldri har smakt og ta nye ord i munnen, jeg er takknemlig for at jeg klarer det, selv om det er så skummelt, selv om det virker mye tryggere å bare bestille sjokoladefondant, fordi når er ikke dét fantastisk? jeg er takknemlig for at jeg turte å si ja til kaffe med en jeg nesten ikke kjente, for at jeg turte å gå bort til en lekeplass og spørre ei jente som hadde veldig rødt hår og som gjorde meg veldig nervøs om hun ville leke, at jeg turte å søke på skoler langt utenfor komfortsonen, melde meg i konkurranser jeg ikke trodde jeg kom til å vinne, reiser til byer jeg trodde jeg kom til å gå meg vill i, for noen ganger blir den ukjente den som er deg aller nærmest, noen ganger utvider komfortsonen seg og du lærer mer om deg selv, noen ganger vinner du de konkurransene, noen ganger går du deg vill og finner mer av deg selv, og i det ukjente oppdager du at det er noe av det i deg selv også, et ukjent potensiale eller en ukjent drøm eller et hjerter som banker fullt av kjærlighet. det er jeg takknemlig for. 

femtendejanuar

tirsdager er en fin dag å være takknemlig på. i dag er jeg takknemlig for

mysterier. mysterier som i fine gåter og jenter med glitter på skoene som man lurer på hva tenker og bøker som man lurer på hvordan ender og kyss man lurer på om man får og mat man lurer på hvordan smaker og alle de små tingene som vekker nysgjerrigheten. men jeg er også takknemlig for det store mysteriet, livet, og at vi ikke veit hvordan det ender eller hvordan det fortsetter. på en måte er det skummelt å ikke vite hva som kan skje, fordi det er ingen som kan garantere deg at du har råd til vin i morgen eller at du får kyss da også eller at han gutten kommer til å ringe eller at katten din ikke kommer til å bli påkjørt og at du aldri kommer til å bli såret, men det er også fantastisk. fordi når du ikke veit hva som kan skje, så kan alt skje, og jeg tror det driver oss framover, får oss til å håpe, gjør at vi tør å sende den tekstmeldinga, tør å gå til den baren, tør å leite etter den sangen som vi vil danse til med gode venner, tør å bruke penger på den vinflaska selv om man egentlig bør sette alt man har i bsu, tør å kysse, tør å håpe, drømme og tro at vi kan forandre oss. jeg er takknemlig for at når det som omgir oss virker litt grått, litt vanskelig og slitsomt, så kan man sette seg ned og drømme eller planlegge, om alt fra en fantastisk sommerferie eller et fantastisk forhold om ti år, til en god middag dagen etter eller en kveld der vi er ferdig med alt arbeidet og kan ligge på gulvet og le med gode venner, og når vi drømmer, så kan de bli til virkelighet.

nittendedesember

(jeg rakk ikke være takknemlig i går, så da får jeg være det i dag istedet.)

i dag er jeg takknemlig for

hjem. eller mer presist at hjemme er der hvor hjertet er, noe som plutselig ble ekstra viktig da jeg skulle på juleferie hjem til et stort og fremmed hus med dobbeltgarasje og gule vegger istedetfor mitt barndomshjem. litt rart å skulle sove i en seng som er min, men fremmed, i et rom som er mitt, men fremmed, men veldig fint å kjenne at man kan spise middag rundt det samme bordet med de samme menneskene og glemme alt det nye litt, veldig fint å kjenne at det føles litt mer hjemme med en gang man får tatt noen malingstrøk og lagt igjen litt av seg på veggen, og at musikken til broren min fortsatt høres gjennom veggen, at mammas stemme fortsatt er lik når hun roper på pappa, at lenestolen er like behagelig selv om den har fått nytt trekk, dusjsåpa lukter det samme, at tekokeren koker den samme teen til den samme fine koppen, og at selv om det er fremmed og nytt, så er det egentlig hjemme, et sted man har nøkler til og parkerer i oppkjørselen til og deler seng med kjærester og venner i og ler på gulvet om kvelden og leser tegneserier og koker tekopp etter tekopp og pakker ut hundrevis av bøker og stabler i bokhylla og i skuffer under senga og ved siden av kommoden  og at man kan lage nye rom med mennesker man er glad i og tenke at, det er kanskje nytt og fremmed nå, men snart har alle disse flotte menneskene vært her og lagt igjen deler av seg selv, man kan henge opp bilder av ham man er forelska i og kart man har fått av fine venner og fotoboksbilder som er resultatet av mye hard jobbing og posering og man kan spille fine plater og henge post-it inne i skapdørene og etterhvert så skjønner man at det ikke gjør noe at det er litt fremmed, for det er alle klemmene og all latteren og stemmene og musikken og kjærligheten mellom veggene som lager hjemmet, ikke fargene og tapeten og sengeteppet. det er jeg takknemlig for i dag.

ellevtedesember

takknemlighet er noe av det fineste man kan føle. på en tirsdag kan man for eksempel være takknemlig for:

søndager. er det ikke noe magisk med søndager? hvordan butikkene stenger, og det er som om hele verden sier at, dette skal være en fridag. jeg elsker søndager fordi planløsheten jeg ofte forbinder med dem gjør meg kreativ, uthvilt, og klar for en ny uke. de gir meg lyst til å sette meg ned og skrive lister over hva jeg vil gjøre i dette livet, til å planlegge magiske reiser, til å oppdage ny musikk, sende brev til mennesker jeg er glad i, løpe nye steder, søke opp rare ting på youtube og lære meg å gjøre dem, sitte i senga lenge og bare lese en roman, se på tv og spise iskrem med god samvittighet, ringe noen man ikke har snakket med på lenge og si at man savner dem, dra på kafé og drikke kakao og på kino og se en film man ikke veit noe om, rydde i klesskapet, skrive lister over hva man gleder seg til den neste uke, neste måneden, lage store fine frokoster, ligge i senga og kose hele dagen. søndager er for meg en dag helt uten forpliktelser, en dag jeg kan være den mest kreative og energiske i en mils omkrets, eller det helt motsatte, en som bare går i pysj hele dagen og tegner litt på post-it-lapper og spiser havregrøt i senga til både frokost og lunsj. søndager er som en venn som bare er der og sier at, i dag gjør vi det du trenger, jeg bryr meg ikke om vi ser på en dyp russisk film eller den siste til nicholas sparks, jeg vil bare at du skal ha det bra. jeg er takknemlig for søndager. hva er du takknemlig for? 

fjerdedesember

(det er lenge siden jeg har skrevet om takknemlighet på tirsdager, men nå er det advent og snart jul, og da er det fint å huske på å være ekstra takknemlig tror jeg).

takknemlighet er noe av det fineste man kan føle. på en tirsdag kan man for eksempel være takknemlig for:

omsorgsfulle mennesker. mennesker som husker hva du liker å ha på brødskiva til frokost og kjøper det inn når du skal overnatte, som spør om det er noe du trenger før de drar på butikken, som setter av tid til å lage noe spesielt til deg, som lar deg varme hendene dine på magen deres hvis du er kald, som gir deg suppe når du er syk, som lar deg snakke på telefonen til langt på natt hvis du er redd for å bli voksen, som låner deg strømpebukser og ullgensere hvis det plutselig blir minusgrader, som deler votter med deg fordi du har vært for dum til å ta dem med, som spanderer kino en dag du er blakk og lurer på om du har råd til å spise lunsj eller ikke, som stopper for uteliggere for å sjekke at de er ok, som gir musikk til de som spiller på gata, som deler desserten sin, som forteller morsomme historier, som inkluderer den som sitter på kanten av bordet også, som strikker vanter, som bryr seg. jeg er takknemlig for de som bryr seg. hva er du takknemlig for?

tjuefemteoktober

takknemlighet er noe av det fineste man kan føle. på en tirsdag kan man for eksempel være takknemlig for: 


youareremarkable - the feel good revolution. yar er et nettsted der en finner mengder med skjønnhet. det er vakre ord, inspirerende tanker, bilder, videoer. det er mennesker som vil at vi skal oppdage friheten og skjønnheten i livet, og det spesielle ved oss selv. yar er som et svømmebasseng, et stort og rent svømmebasseng med mørke fliser og varmt vann, som du kan stupe uti og flyte i, føle deg varm, sterk, levende. på yar kan man for eksempel finne denne fantastiske videoen: 

se den, og lagre yar i bokmerkelinja eller favoritter eller hva som helst. nevn tre ting en kan være takknemlig for da da vel? 

attendeoktober

takknemlighet er noe av det fineste man kan føle. på en tirsdag kan man for eksempel være takknemlig for: 

kilde

å bli frisk igjen. den følelsen av at kroppen sakte men sikkert blir seg selv igjen, at den gir deg energi og overskudd sånn at du kan gjøre alt det du til vanlig tar for gitt. at du plutselig har et døgn med mange timer og ikke bare mange timer med urolig søvn. at du kan puste fritt. løpe. alltid når jeg er syk så savner jeg hverdagen. jeg savner rutinene. jeg savner det jeg glemmer å sette pris på hver dag. det er kanskje en annen ting man kan være takknemlig for, at man får perspektiv, at man får tid til å se at, det er egentlig veldig fint, dette livet man lever. når man kan løpe og le og danse og spise hva man vil og ikke ta medisiner. (og kanskje skrive litt mer også, ettersom man blir friskere.) at alt det man sier til seg selv at man ikke vil gjøre, det er egentlig fint, spesielt etter influensa og bihulebetennelse. spesielt da. 


hva er du takknemlig for i dag? 

ellevteoktober

takknemlighet er noe av det fineste man kan føle. på en tirsdag kan man for eksempel være takknemlig for: 


at det finnes noen som har lyst til å gjøre verden 100% vakker, til å få fremmede til å smile og gjøre grå dager fargerike og tårer til smil og spre håp. at det finnes noen som tar en vegg og gjør det til kunst fordi de ser at verden trenger det. at det finnes gatekunstnere. 

kilde

kilde

kilde

(soundtrack)

hva er du takknemlig for i dag?