19. desember 2012

nittendedesember

(jeg rakk ikke være takknemlig i går, så da får jeg være det i dag istedet.)

i dag er jeg takknemlig for

hjem. eller mer presist at hjemme er der hvor hjertet er, noe som plutselig ble ekstra viktig da jeg skulle på juleferie hjem til et stort og fremmed hus med dobbeltgarasje og gule vegger istedetfor mitt barndomshjem. litt rart å skulle sove i en seng som er min, men fremmed, i et rom som er mitt, men fremmed, men veldig fint å kjenne at man kan spise middag rundt det samme bordet med de samme menneskene og glemme alt det nye litt, veldig fint å kjenne at det føles litt mer hjemme med en gang man får tatt noen malingstrøk og lagt igjen litt av seg på veggen, og at musikken til broren min fortsatt høres gjennom veggen, at mammas stemme fortsatt er lik når hun roper på pappa, at lenestolen er like behagelig selv om den har fått nytt trekk, dusjsåpa lukter det samme, at tekokeren koker den samme teen til den samme fine koppen, og at selv om det er fremmed og nytt, så er det egentlig hjemme, et sted man har nøkler til og parkerer i oppkjørselen til og deler seng med kjærester og venner i og ler på gulvet om kvelden og leser tegneserier og koker tekopp etter tekopp og pakker ut hundrevis av bøker og stabler i bokhylla og i skuffer under senga og ved siden av kommoden  og at man kan lage nye rom med mennesker man er glad i og tenke at, det er kanskje nytt og fremmed nå, men snart har alle disse flotte menneskene vært her og lagt igjen deler av seg selv, man kan henge opp bilder av ham man er forelska i og kart man har fått av fine venner og fotoboksbilder som er resultatet av mye hard jobbing og posering og man kan spille fine plater og henge post-it inne i skapdørene og etterhvert så skjønner man at det ikke gjør noe at det er litt fremmed, for det er alle klemmene og all latteren og stemmene og musikken og kjærligheten mellom veggene som lager hjemmet, ikke fargene og tapeten og sengeteppet. det er jeg takknemlig for i dag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar