tjuendedesember

noen ganger har jeg så mange forventninger, håp og drømer at alt blander seg sammen og blir et stort kaos. jeg vil gjøre alle glade, men det går ikke an å gjøre alle glade, og hvis man klarer det, så klarer man sjelden å gjøre seg selv glad samtidig. jeg vil ha energi til å endre alt på en dag og når jeg ikke får det til, når jeg ikke strekker til, så klarer jeg ikke helt å organisere alt håpet i hva som er viktigst og ikke. hvordan klarer man det? hvordan klarer man å sette seg ned og velge ut og prioritere og organisere uten å bli overveldet? for det er så mange bra folk å ta hensyn til, klokker og busstider og avtalebøker og timeplaner, at det er ikke alltid lett å få alt til å gå opp. vanligvis prøver jeg å følge hjertet men det er ikke alltid hjertet skjønner alt. heldigvis er det jul snart, heldigvis.