30. mars 2017

ting du eier

det er lett å føle at framtida di er noen andre sine hender, at alt avhenger av plan a, av de som bestemmer om du kommer fram/opp/inn dit du skal, de som bestemmer hvor mange penger du skal få, om du er den beste kandidaten, om du er nok for dem. men det er ting som ikke tilhører framtida, ting som ikke tilhører en plan a eller b eller c, ting du eier, ting ingen kan ta fra deg som for eksempel:

snøen som endelig smelter
en løpetur
kroppen din (alt den klarer, alt den gir deg, hvem du deler den med, hvem du viser den til)
det å være glad i noen
svømming i sjøen
poesi
blomsterknopper som kjemper seg fram til vår
sola i ansiktet
alt du kan utenat (rundstykkeoppskrifter, biografien til ei som lager videoer på youtube som du gleder deg til hver torsdag, alle du har klina med, x antall desimaler i pi)

jeg minner meg selv på det jeg eier for å ikke forsvinne i angsten over alt jeg vil ha som jeg kanskje aldri vil få, det hjelper å kjenne jorda mot fotsålene og tenke at "akkurat dette er mitt for alltid, helt uavhengig av det som skjer" og være lykkelig i et av de altfor mange øyeblikkene vi kunne vært det.

hva eier du?

18. mai 2016

II

dagen alt knuste | holdt du meg så hardt | jeg kunne slippe fotfeste | søke tilflukt i armene dine | trodde det var begynnelsen | på et nytt liv | på et nytt oss | at vi skulle hjelpe hverandre | gjennom det | burde jeg visst at det var | farvel

I

det er det samme hver dag | taster koden | går opp trappa | tenker på alle som mister seg selv i dette bygget | på den glatte huden på hånda di | på rynkene som aldri fikk ta feste | i ansiktet ditt

15. mai 2016

reise i en annen

for å stilne mine egne tanker svømmer jeg i andres historie, forsvinner inn i sidene og ikler meg deres hud, kjenner hvordan pulsen deres øker og senkes, elektrisiteten i kroppen deres, de tunge hjertene og stive leddene; det er en midlertidig flukt. litt etter litt blir de ekte for meg, og jeg kjenner det de opplever som om det skulle vært en nær venn, som om det skulle vært meg, og deres angst iblandes min, og i jakten på søvnen dukker de opp i underbevisstheten, smelter inn i den delen av hjernen min som spinner spinner spinner og aldri stopper, som alltid er på vei mot en katastrofe, og i drømme lever jeg deres dilemmaer, våkner opp svett med et pumpende hjerte, trekker beina opp under meg og setter meg inntil veggen, kjenner på senga under meg og rommet rundt meg, kommer tilbake til virkeligheten - vekk fra deres historie og tilbake til den jeg søkte tilflukt fra i utgangspunktet.

13. mai 2016

veien

det starta i hodet og har satt seg i hver knokkel i kroppen, det siver inn i blodårene mine og pumpes rundt med hvert hjerteslag, presser seg stadig raskere hardere sterkere fram at noen veikryss kan man aldri snu tilbake til, noen dører forsvinner, blokkeres, forsteines, at veien jeg går på aldri blir den samme. i sidesynet dukker det opp smug, snarveier tilbake til en annen tid eller fram til et annet sted, og bevisstheten trekkes ditover, bare noen få steg, bare noen få minutter - de alternative virkelighetene er belagt med såpeglatt stein, hvis du ikke holder deg godt nok fast i rekkverket glir du nedover, nedover, nedover, så jeg klamrer meg fast her nå, midt mellom to, mens klokka på armen tikker høyere og høyere.

18. september 2015

hvordan du ser meg

i de store nettverkene, de der man deler biter av seg selv, små tekster og bilder, facebook, instagram, snapchat, må jeg alltid minne meg selv på at dette er en én side av et liv. jeg glemmer at bak alle champagne-glassene og de tettsittende kjolene kan det skjule seg usikkerhet, at bak de nydelige bildene fra livet på et nytt sted kan det skjule seg ensomhet, og at det perfekte livet ikke finnes. jeg snakker ofte om hvor usunt det er, at det skaper en illusjon om at folk aldri går på trynet, selv om vi vet innerst inne at det ikke er sant.

men plutselig slo det meg at det er sånn jeg selv prøver å framstå, ikke nødvendigvis gjennom bilder og emneknagger, men gjennom ord jeg sier. at når du kommer inn på mitt rotete rom vil jeg understreke at det er et engangstilfelle. når du ser meg rulle ut av senga klokka ni (eller ti, elleve) vil jeg fortelle deg at jeg vanligvis står opp før sju. "jeg gjør aldri egentlig dette, men i dag...". unnskyldninger og bortforklaringer, for at du skal forstå at alle disse små feilene, de er ikke meg. men, det er jo meg. ei som prøver sitt beste mesteparten av tida, men noen ganger ender opp med å kaste bort en hel dag, spise frossenpizza, gi faen i den løpeturen og legge seg i senga med netflix, lese tegneserier istedenfor romaner og slumre langt forbi den tida vekkerklokka var satt til. jeg prøver å huske på alle gråsonene, og tenke at det vi deler av oss selv i dette øyeblikket, om det er et bilde eller en tekst over nettet, en samtale, en observasjon, ikke trenger å definere oss - at det bare er én av de mange små tingene som skaper oss.

10. september 2015

de ensomme tinga

å le av ei bok du leser, kjenne latteren din lage ekko i stillhet. sitte aleine og se opp på nordlys. ha noe å fortelle men ingen å fortelle det til. sette seg på gulvet med et glass vin og ei kladdebok. prøve undertøy i et dunkelt belyst prøverom. øyeblikket et kyss slutter. se seg selv i speilet. høre på en sang på repeat mens alt annet går framover framover framover. se en hel film med headset, bruke lyden som ei dør. se noen andre ha det bra når du har det vondt. å mene noen helt annet. stå opp før alle andre har våkna og kjenne at tregulvet er helt kaldt, helt fritt for fotspor og bevegelse. miste det smykket du fikk av bestevenninna di. når noen kommer borti deg med et uhell og du lagrer det i huda di som et hemmelig kjærtegn, som nærhet. sende masse brev men alltid åpne tom postkasse. tanker du aldri forteller noen, men som ligger i hjerteveggen din og er sanne. stå utenfor å kikke inn. være inne og føle seg utenfor. klemme seg selv. meditere. ligge i senga og se opp i taket. den timen du egentlig ikke skulle sove ekstra, men likevel ble liggende i senga og gled ut og inn av bevissthet. drømmene dine, alle de historiene du forteller deg selv som ingen andre får blitt med i, ingen andre får kjenne på kroppen. legge seg under dyna uten noen ved siden av til å varme de dritkalde tærne på. tomme tekopper du glemte å rydde vekk. de sprukne ballongene dagen etter en bursdagsfest. leppestift-merker på kraven til den beste t-skjorta di. høsten.

de verste og de beste tinga.

31. august 2015

en ny by

snarveiene du ikke kan, kriker og kroker der sinte sjeler har skrivi banneord og bedt deg ringe 95603333 for a good time, regnet du burde visst skulle komme (men du flytta hit uten paraply), så mange feil svinger, én butikk med økologisk sjokolade, hverdagsoppdagelser.

jeg synes å flytte er som en ny musikksjanger; i begynnelsen er det bare støy, vokalen er for lav, det er saksofon og trompet om hverandre, plutselig er det noen som beatbokser, og du klarer ikke trekke lydene fra hverandre, klarer ikke lytte til musikken fordi du blir overveldet. men så litt etter litt, oppdager man de tingene som gjør et sted til sitt eget, man klarer å høre sårheten i vokalen, de bra tekstene, finner de sangene man vil spille på repeat, de folka man kan gå på konsert med.

10. mai 2015

hvis

i fire bokstaver fanges sammenhengen mellom så uendelig mange ting. "du kan bli med, hvis du vil". "hvis du flytter, er vi lengre fra hverandre". "hvis det er det du vil, så er det riktig". i seg selv er det et uskyldig ord, et ord som binder sammen deduksjoner og induksjoner, "hvis x er y, så er y x". men hvis man lar det, kan det bli altoppslukende, og sette i gang en kaskade, en evig spiral av forferdelig ting som kan skje hvis... 

framtida har den virkninga; den kan skremme oss opp, ut og fram, på vei mot et liv vi ikke kan gå glipp av - eller presse oss ned under dyna, vekk fra de store blinkende bokstavene som minner oss på alt som kan gå galt. så når man ligger der med vekta av verden på skuldra, hjertet i halsen og dyna over hodet, må man hente fram den gamle klisjéen: den som intet våger, intet vinner. 

1. februar 2015

ole lukkøye

etter nattasanger, klemmer og kyss, pleide jeg å gjemme meg under dyna og fortelle historier til meg selv helt til jeg sovna. i fremmede verdener snakket jeg hemmelige språk, møtte eksotiske dyreraser og venner fra fjerne hjørner i galaksen. jeg hadde trilling-søsken, og vi hang opp ned fra tredoble køyesenger og hvisket hemmeligheter. på kostskoler i storslagen slott rømte vi unna leksene for å klatre i trær og begynne nye eventyr.

nå, hver kveld før jeg søvner, leser jeg gjennom lista over alt det jeg må gjøre i morgen, denne uka, neste uke og en måned fra nå.

☐ vaske klær
☐ støvsuge
☐ reevaluere livsprioriteringer