det er lett å føle at framtida di er noen andre sine hender, at alt avhenger av plan a, av de som bestemmer om du kommer fram/opp/inn dit du skal, de som bestemmer hvor mange penger du skal få, om du er den beste kandidaten, om du er nok for dem. men det er ting som ikke tilhører framtida, ting som ikke tilhører en plan a eller b eller c, ting du eier, ting ingen kan ta fra deg som for eksempel:
snøen som endelig smelter
en løpetur
kroppen din (alt den klarer, alt den gir deg, hvem du deler den med, hvem du viser den til)
det å være glad i noen
svømming i sjøen
poesi
blomsterknopper som kjemper seg fram til vår
sola i ansiktet
alt du kan utenat (rundstykkeoppskrifter, biografien til ei som lager videoer på youtube som du gleder deg til hver torsdag, alle du har klina med, x antall desimaler i pi)
jeg minner meg selv på det jeg eier for å ikke forsvinne i angsten over alt jeg vil ha som jeg kanskje aldri vil få, det hjelper å kjenne jorda mot fotsålene og tenke at "akkurat dette er mitt for alltid, helt uavhengig av det som skjer" og være lykkelig i et av de altfor mange øyeblikkene vi kunne vært det.
hva eier du?
Tonene og de søte ordene som treffer ørene, musikken som fyller hver bevegelse i kroppen, kriblingen i hjernebarken ifra lukten som fyller neseborene, smakene på tungen, og fargene øynene fanger, håret som blåser i vinden og blir vått, men kanskje viktigst: pusten som lar meg oppleve alt dette. Jeg eier opplevelser.
SvarSlettufattelig mange gode minner sammen med deg, og den beroligende troen på at du kommer til å klare deg bra.
SvarSlett- i