Sambo

Vi kjøpte et par han og henne kopper fra Rob Ryan, de som sier "All of these words are worth less than the breath used to say them if we cannot be together". De har stått på hver sin hylle, i hvert sitt land eller hver sin by, gjennom alle gangene vi flyttet (8 til sammen) før vi flyttet sammen. I løpet av den tida har jeg blitt fortalt så mye om oss av folk som ikke kjenner oss, om hvordan avstandsforhold ikke fungerer, om hvordan vi ikke kjenner hverandre på samme måte som "andre". Og da vi beviste at det fungerte, da målstreken var i synsvidde, så begynte de andre spørsmålene, ikke de om hvor mye vi gledet oss eller hvor fint det kom til å bli, men om vi ikke var redd, bekymret, usikre, fordi hvordan kunne vi vite med sikkerhet at det var oss, at vi skulle klare å bo sammen. Jeg er vanligvis så dårlig på å stenge ute andre sine ord, andre sine meninger og tanker, vil helst vri meg i en umenneskelig knute for at alle skal synes at jeg er fin, smart og tar de beste valgene. Men i dette tilfellet har jeg alltid visst at de tok feil, og det føles så bra å åpne kjøkkenskapet hver morgen og se koppene våre side om side, lese at alle disse orda er verdt mindre enn pusten det tar å si dem hvis vi ikke kan være sammen, og vite at det er så jævla rett.