5. mars 2013

femtemars

jeg våkner, og det er takknemlig tirsdag, og jeg har så mye å være takknemlig for, men jeg våkner og jeg vil ikke stå opp, vil ikke ut i verden, vil ligge under dyna der det er trygt, der ingen forventer noe av deg, der du ikke trenger å snakke med noen og si feil, der du ikke trenger å ta på en leppestift som ikke passer til fargen i kinna dine, der du ikke trenger å snøre på deg skoene og gå ute i kald vind, hvis jeg bare kryper under dyna kan jeg kanskje stenge verden og forventningene ute, hvis jeg bare kryper under dyna kan ingen se meg og ingen ser alt det jeg ikke får til, ingen ser at jeg lar være å gå på den siste forelesningen og går hjem og leser gamle mail med te i senga istedetfor å skrive essay, ingen ser at jakka mi er for stor og hendene mine for små, hvis jeg bare blir under dyna så blir det ok, våren kommer snart, og alt kommer til å ordne seg. men jeg står opp, rer opp senga, spiser havregrøt med tørket aprikos, prøver å gå gjennom dagen på 50% og ikke la hjertet banke fortere enn det allerede gjør. i dag er det jeg som trenger hjelp til å være takknemlig.

3 kommentarer:

  1. kjære mari.
    i dag ble jeg under dyna, tett i nesa og tett i hodet, men jeg har tenkt på at det er takknemlig tirsdag, og derfor kommet på en del ting. nå skal jeg dele dem med deg, som du deler med meg hver takknemlig tirsdag, og jeg håper det kan hjelpe litt.
    jeg er takknemlig for at det finnes folk. rare folk, rette folk, skeive folk, glade folk, triste folk, unge folk, gamle folk, folk som liker klassisk musikk, folk som liker punkrock, folk man har kjent hele livet fordi mammaene våre er venner, folk man nylig har begynt å bli kjent med gjennom det de skriver på nett. hvert menneske er som et lite eventyr hvis de åpner seg, det finnes et landskap inni dem som man kan gå seg vill i, gå på oppdagelsesferd i, som man kan lære av og bli glad i. jeg er takknemlig for at det finnes alle slags typer folk og at man kan få møte så mange nye til stadighet der hvor vi er nå i livet. i fjor var jeg i utlandet og ville aller mest bare hjem til alle folkene jeg kjente fra før, alle folk var nye folk, nye landskap, det var slitsomt og jeg følte meg som en villfaren dame helt uten kart og kompass, men nå som jeg har den tryggheten i meg som kom etter å ha klart seg gjennom det året, så syns jeg det er enda mer spennende å møte nye folk, men også å bli bedre til å forstå og kjenne de folka jeg kjente fra før på ny, på ordentlig, kjenne dem mens de vokser, mens vi vokser.
    håper i dag går greit nok og i morgen kommer heldigvis en ny en.
    stor klem og takk for at du fins!

    SvarSlett
  2. du kan være takknemlig for denne: http://www.youtube.com/watch?v=bwVVpwBKUp0

    SvarSlett
  3. du kan være takknemlig for at du våkner, at du har noen å snakke med, at du har leppestift og sko og en alt for stor jakke. du kan være takknemlig for dynen din, sengen din, havregrøt og at hjertet ditt banker. du kan være takknemlig for at du klarer å gå gjennom dagen på 50%.

    jeg synes dette sitatet er ganske fint på sånne dager hvor det er vanskelig å være takknemlig for noe:
    'let us rise up and be thankful, for if we didn't learn a lot today, at least we learned a little, and if we didn't learn a little, at least we didn't get sick, and if we got sick, at least we didn't die; so, let us all be thankful."

    SvarSlett