ellevtedesember

det er desember, jeg hører på julesanger og hører at året er på hell, tenker på alt jeg ikke har gjort: begynt å ta bilder til bloggen, skrivi dikt hver dag, gått på kafé hver lørdag og lest bok, løpt mil på mil, lært meg å lage jordbær og balsamico martinis, vært i skottland, og alt det jeg har gjort: klina på en strand i portugal, brukt mange gullmynter på jordbær og balsamico martinis, fått kattetøfler i posten, stått på henda i parken når jeg egentlig skulle lese til eksamen, gått på klubb istedet for å gå til sengs, vært først på biblioteket på lørdagsmorgen, vært sist på biblioteket på mandagskvelden, vært tidlig ute, vært sent ut, bare vært.

snart er det 2014 og jeg har som vanlig mange store håp og drømmer, kanskje mest av alt å få kline litt oftere fordi kjæresten kommer til riktig side av dammen for en stund, få kryssa noen nye landegrenser og utvida komfortsonen ytterligere, fortsett og finne favorittdrinker og favorittmennesker, danse bort nettene uten å sove bort morgenene, faktisk huske å kjøpe mørk sjokolade når jeg er i butikken og å drikke teen min før den blir kald.

hva drømmer du om?

syttendedesember

hvis jeg fikk bestemme, så hadde freiafabrikken sett ut som det slottet de har på eventyrsjokoladene, og barn skulle fått dra på skoletur dit og ha en skikkelig willy wonka-opplevelse, for det er sånne ting man trenger på barneskolen. alle fine kjoler blitt laget i et behagelig stoff (og tilfeldigvis strekke seg litt eller krympe litt på de riktige stedene i vasken så de sitter helt). fly skulle aldri vært forsinket, og hvis de først var det, så skulle det vært bare de gangene man reiser sammen med en kjæreste eller bestevenninne eller noen det er fint å dele et hotellrom med en natt eller to og se på dårlig tv og drikke vin fra minibaren og tenke at jaja, da ble det som en liten miniferie da. steder der det er lang kø skulle aldri få spille dårlig ventemusikk. når man ringer en servicelinje skulle man fått svar med en gang. fine sko skulle aldri blitt få små. det skulle aldri blitt laget dårlige cover av fantastiske sanger. hvis man først var modig nok til å prøve å kysse noen så skulle man fått et kyss tilbake. neglelakk som ser ut som stjerner skulle aldri flasset av. selv om man snubler hele tiden skulle man på en eller annen måte klart å unngå det på jobbintervjuer og når man er for seint ute til toget. kelneren skulle alltid anbefalt en kjempegod vin til en billig penge. når det føles som om verden faller sammen så skulle noen fine ha ringt deg, og ringetonen din skulle tilfeldigvis ha blitt endret til en sang som redder liv. hvis jeg fikk bestemme så hadde det endt godt i looking for alaska, og keira knightley hadde giftet seg i en kjole som var enda finere enn den grønne i atonement, de med blått hår skulle kunne få jobb like lett som om de var blonde, det skulle handlet om hva du ville og hva du kunne og ikke om hvem du kjente, alle skullet få lov til å elske den de elsker fordi kjærlighet er så himla fint, og sigaretter skulle vært lange og hvite og inneholdt masse fine vitaminer og gode tanker, jordbær og blåbær skulle blitt solgt i løsvekt ved siden av smågodtet, og alle skulle fått en godnattklem eller et godnattkyss før de la seg, alltid. hvordan hadde det vært hvis du fikk bestemme?

trettendedesember

det virker veldig fint å bare sette seg på et fly og reise, gjør det ikke? kunne si at hei nå trenger jeg pause, snike seg inn på verdensveven og kjøpe flybilletter til neste fly og bare dra, rømme til et eventyr når hverdagen blir tung? men det er ikke alltid så lett, spesielt ikke hvis hverdagen egentlig er det eventyret du ville på, egentlig det du vil gjøre, du bare husker det ikke alltid, fordi du er så lei av lyden vekkerklokka lager og fargen på veggene dine og kaffen de serverer på stamstedet ditt, du trenger bare pause, for selv favorittprogrammet ditt på tv (det som gjør at du biter negler og hopper litt i stolen når de du liker kysser hverandre) hadde blitt kjedelig hvis det gikk på tv hver dag. noen er velsignet med en hverdag der de styrer helt sin egen klokke og kan rømme hjemmefra to ganger i måneden hvis lysten (og budsjettet) tillater det, men hva gjør du hvis det du vil gjøre fordrer at du befinner deg på samme sted til samme tid, sånn ca. 5 dager i uka i to-tre måneder av gangen? for meg hjelper det å planlegge et eventyr, finne et tidsrom der man har tid og penger til å dra på et eventyr, en magisk reise, eller bare en piknik, eller en kinotur, avhengig av behov. nå er eventyret mitt julenorge, julenorge med pepperkaker og tre nøtter til askepott og julepresanger pakket i grovpapir og julekort jeg har malt selv og "tenn lys" og kyss under misteltein og under tak og under åpen himmel. det er champagneflaska som venter på nyttårsaften, som står der og sier at, det er kanskje slitsomt nå, jeg er helt enig, den vekkerklokka er forferdsom, men se, snart blir det fest og stjerner, snart skal du på eventyr igjen. og det hjelper til å gjøre hverdagen litt mer som et eventyr også synes jeg, når man husker på at det ikke er for alltid, at det bare er akkurat nå, og at man likesågodt kan ta på fine sko og gjøre det beste ut av det.

åttendedesember

på universitetet lærer jeg om hvordan hjernen fungerer, men aller helst vil jeg lære hvordan hjertet fungerer, aller helst vil jeg skrive bøker, kanskje på et loft i hellas med hvite vegger og hvite mjuke puter, med et hav man kan vasse i året rundt og vise gamle damer som gir deg gresk honning med yoghurt til frokost, et sted der stjernene er så nærme at de kan fortelle historier, eller i et studio i paris så jeg kan ha café au lait til frokost hver dag og gå meg bort på shakespeare & company i en halvtime hver morgen før jeg setter meg på en fortauskafé og skriver og drikker kaffe og skriver og drikker kaffe og skriver, men det viktigste er å skrive, selv i et rom med grå vegger og regn utenfor. 

jeg vil skrive for de jentene som står langs veggen på skolefest og aldri blir spurt om å danse, de som gråter etter sitt første kyss om natten, eller de som ønsker at de kunne få det tilbake, de som danser på bardisker, til de guttene som ikke tror det er ok å gråte, til hun som trenger å snakke selv om hun har sagt at hun er ok i 13 år fordi hun begynner å skjønne at hun ikke er ok likevel, til han som ikke tør å invitere henne på kaffe, til de som ikke tror de er bra nok til å bli elsket som de fortjener, til de som vil på jordomseiling men ikke har vært lengre enn nabobygda, til de som sitter med en redd klump i hjertet, til de som tar bussen til fest og så tar de bussen hjem fordi de ikke tør, til de som tråkker over på vei til skolen, til de som søler kaffe på den hvite blusen, til hun som aldri føler hun er bra nok, til han som aldri føler han er bra nok, til de som har for tynt hår eller for tykt hår, til de som alltid brenner seg på tunga når de har laget seg kakao som trøst, til de som hører på sinte sanger og forsvinner helt inn i dem fordi de ikke klarer å sette ord på det selv, til de som har spøkelsesslott i hjertet som de ikke tør å besøke, til de som trenger en klem eller en storebror som kan kjefte på de ekle jentene eller en mamma som sier at det er ok å ta en dag fri fra skolen fordi du er sliten og gir deg velling, til de som har elsket og mistet, til de som ikke kan stå på henda, til de som klarer å dra til biblioteket de dagene de ikke klarer noe annet fordi de veit at det hjelper, fordi det veit at det har vært noen der ute en gang og skrevet til dem, til de som trenger at verden skal være et sted med litt flere smil og litt færre bekymringsrynker. og om drømmer som blir til virkelighet.   

attendemars

jeg vil åpne et bibliotek en gang. et bibliotek som ikke er til for å finne svaret på lekseoppgaver eller til å printe ut ark. et bibliotek fritt for facebook og gamle aviser. jeg vil åpne et bibliotek som er som en virkelighetsflukt, et bibliotek man drar til for å finne ut hvilke spørsmål man bør stille framfor å finne svar på de spørsmålene som blir stilt deg. alle bøkene skal organiseres etter følelser. det skal være en hylle for nysgjerrighet, en for sommerfugler i magen, en for knuste hjerter, en avstandsforhold, en for såsintatjegvilknusetallerkner, og en skal finne noe som hjelper (for det er alltid noe som hjelper). det skal være puter på gulvene og myke sofaer. det skal være store plakater av sommerfugler med latinske navn, vinduer dekket til av de vakreste ligningene og skriftspråkene som finnes. det skal alltid være nykokt te og kaffe, og gjemt bak bøkene skal det finnes små syltetøyglass med karameller og lakris. en skal gå ut derfra med hjertet fullt av kjærlighet og sitater som my thoughts are stars i can't fathom into constellations brent inn i netthinna. jeg vil åpne et bibliotek en gang, og kalle det virkelighetsflukt.

trettiendemars

jeg hører på jimmy eat world og gleder meg til hove. jeg gleder meg til å leve på øl og rar vegetarmat. jeg gleder meg til å leve helt uten klokka, annet enn for å sørge for å komme meg til alle konsertene jeg skal se og synge med på. jeg gleder meg til å bade i det kalde vannet, og til å ligge på kinostranda og se på filmer. jeg gleder meg til å gå med shorts og la håret danse nedover ryggen. jeg gleder meg til å møte nye mennesker, til å glemme alt som heter rutine, til å skrive rare lister over hva jeg skal gjøre hver dag og gjøre det hvis jeg føler for det. jeg gleder meg til indianerfletter og fjær i ørene, og rare sandaler. jeg gleder meg til sommer, til å gå barbeint i gresset, til å drikke te på terassen, til å plante markjordbær og være mer ute enn inne.

hva gleder du deg til?

kilder: 1 2 3

tjueandremars

kilde

for noen dager siden så snakka jeg lenge med ei god venninne som bor et stykke unna. det hadde skjedd en del i livet hennes som det jo har en tendens til å gjøre hvis man ikke prater på en stund. og det fikk meg til å tenke på alt det jeg går glipp av, alt det vi aldri får vite om hverandre. alle de små øyeblikkene og historiene vi aldri får fortalt hverandre fordi tiden gjør at de virker mindre viktige, og fordi det er så mye annet å fortelle. så i dag skulle jeg ønske jeg kunne sende et brev fylt med øyeblikk. jeg skulle ønske det kunne spille sanger jeg har hørt på, jeg skulle ønske det kunne fly ut sommerfugler og stjerneskudd og smaken av vinen jeg drakk på fredag, at det kunne blomstre hestehover i det, og at jeg kunne fortelle alle de historiene jeg glemmer å skrive ned. du veit, han søte gutten du så på busstoppet, eller at du så på en film mens du drakk te, også serverte hun i filmen akkurat den teen du drakk, eller lukta av blanko på engelskstilen som handler om stjerner, den tegninga du sist skribla ned et sted, postkortene du har hengt opp på veggen, eller den rare drømmen. jeg vil putte alt dette i et brev. jeg vil at noen skal åpne det og se en film om livet mitt projekseres på veggen foran dem, jeg vil at de skal høre soundtracket til uka mi, og se hvordan alle følelsene har arbeida seg gjennom meg, som vulkaner, som tsunamier, som jordskjelv eller katteunger. jeg vil dele de små tingene vi aldri får snakka om.

hva vil du sende i posten i dag?

attendemars

kilde

da vi var små konkurrerte vi om hvem som kunne holde pusten lengst. det var ike noe annet som pressa lufta ut av oss, ingenting som samla seg rundt oss og pressa lufta ut av lungene og tilbake i verden, vi kunne trekke inn så mye vi klarte, og stoppe alt. i tretti sekunder. i trettisju sekunder. førtito. ett minutt. to minutter. vi holdt lengre og lengre. det var som å balansere mellom det som er riktig og galt. vi visste ikke at man skulle være redde for å dø. ingen hadde lært oss at vi ikke skulle ha plastikkposer over hodet, at hvite biler er farlige og at for mye godteri er farlig for deg. vi visste at skrubbsår gjorde vondt men at det fantes plaster. vi visste ikke hvordan ting skulle være, hvordan vi skulle se ut og hva som var ritig og galt og si. jeg leste bøker og du så på film, og det var helt ok. det er fortsatt helt ok. men verden har begynt å spinne fortere og fortere. og nå blir jeg bare svimmel av å holde pusten. 

dagens soundtrack

fjerdemars

noen dager våkner jeg, og vil aller helst stå opp som senga som alle andre enn meg selv. jeg tenker jeg skal skrive om de menneskene jeg vil være.

noen ganger vil jeg være ei asiatisk jente som ligner litt på hun som skriver dette, eller på noen helt andre. kanskje hun ikke ligner på noen. hun har et langt og eksotisk navn, og på ryggen har hun tatovert favorittkapittelet sitt i looking for alaska, det står med bitteliten skrift over hele ryggen, slikt at når hun soler seg om sommeren, så ser den helt svart ut. hun tar stygge polaroidbilder og limer dem under bordene på alle kaféene hun frekventerer, på dem skriver hun hemmeligheter eller drømmer eller dikt. noen ganger drikker hun kaffe, men aller helst drikker hun en sur iste eller tranebærsaft. tranebærsaft fra rødvinsglass. hun er ganske hipster, med brune briller og rare hatter. hun pleier å ta trikken til kjæresten sin, og hun pleier å tegne hjerter inni hendene sine. hun er egentlig ikke flink til noen ting, men hun er innmari kul, og hun ler med hele kroppen.

kanskje dere føler det samme noen ganger? kan dere ikke fortelle litt om noen dere vil være, i så fall?

kilde: 1 2

tredjemars

jeg lurer på verden hadde vært hvis man kunne vinne hva som helst på skrapelodd. kanskje fire dager fri fra skolen, eller nye lesebriller. kanskje man kunne vinni kinobilletter til en rar spansk film som hadde forandra hvordan en så på verden. en gammel dagbok, en kanin eller en enhjørning, en tur i luftballong, en tank med helium eller en historie man ikke har hørt før. kanskje kunne man vunni en gammel koffert med rare hemmeligheter i, eller en ny venn, en date, eller et helt år med gratis kaffe. tenk å vinne en tur inn i noen andres hode, eller muligheten til å se verden gjennom noen andre sine øyne for en dag, en tur til månen eller et nytt sett med hender. hvis du kunne vunni hva som helst på et skrapelodd, hva hadde du ønska deg da?

jeg tror jeg hadde ønska meg ett skrapelodd der jeg kunne skrapt fram et eventyr eller et magisk øyeblikk.

kilde

andremars

i min drømmeverden er himmelen alltid malt i en slags mjuk blåfarge. skyer vokser som blomster, de har tekstur som et glitrende, grålig sukkerspinn, og man kan plukke dem og lime dem på himmelen hvis man savner regnet. det finnes sommerregn og stormer. trærne slutter aldri å vokse og man kan klatre og klatre så lenge man vil. i min drømmeverden kan alle fly, og ingen er redde for å feile, ingen er redde for å falle. ingen snakker samme språk, men alle forstår hverandre. i min drømmeverden blir minnene lagret i hendene våre, og når man leier, så deler man fortida. hver dag er et eventyr, hver lunsj er et teselskap og man oppdager et nytt sted stadig vekk, for alt forandrer seg. en kan få kjempelangt hår over natta, og skifte øyenfarge med humøret. i min drømmeverden kler alle seg i spørsmål, alle er nysgjerrige og vil vite alt. alle blomstene er en pianonote, og engene spiller yann tiersen eller chopin eller jon brion. det finnes ikke hus, bare gjennomsiktige laken med stjerner og glitter på seg, som man henger over tregreinene og sover under. i min drømmeverden er havet alltid der du vil at det skal være, man spiser bringebær hele året, og de som er triste får kaleidoskoper og klemmer på resept.

bildekilder: 1 2

tjuefjerdefebruar

fem ting jeg ønsker meg akkurat nå:

1.
sommer
sol og frihet og følelsen av at man lever midt i en lang pause, et liv der pauseknappen finnes og man rekker å tenke på alt det fine som skal skje når man trykker på spill av igjen.

kilde

2.
en reise
en reise til en fjern kultur der man kan spise krydret mat og smake på rare ting, et sted man kan dra til og legge rastløsheten igjen i.



kilde

3.
fine ringer, bare fordi.

kilde

4.
tatovering
(<3)

kilde

5.
diana-kamera!
fordi man kan ta all slags vakre bilder og de ser fantastiske ut.



kilde



tjuendedesember

sett deg i senga med ryggen mot den ene enden. gjerne med en hel del puter rundt deg. sett på dette albumet. lukk øynene og tenk at du er et annet sted.

kilde

kanskje er du akkurat passelig full på heineken og skal til å bestille deg en øl til, når du møter en gutt, du veit en av de guttene med krøller og grønne, brune eller blå øyne, og smilehull, som sier hei med det stemmeleiet all lyd burde ligge i, og kanskje forelsker du deg akkurat der, og glemmer alle bekymringer du kunne ha hatt, glemmer alt det du har tenkt at er viktig, glemmer hva slags øl du liker så du ender opp med å bestille tuborg, ender opp med å ta siste trikken for å sitte utenfor en park dere begge glemte at var stengt og kysse.

kanskje drømmer du at håret ditt er flere meter langt, og kan flettes i tjukke fletter du kan bruke som skjerf eller tau eller bånd, som du kan bruke til å knytte deg fast til hva enn det måtte være, du kan bruke dem som livline mens du reiser til månen, du kan reise verden rundt uten å forlate hjemstedet.

kanskje drømmer du om å reise et sted uten forpliktelser, uten bekymringer. kanskje drømmer du om å stå opp midt på natta og se ut i mørket, men at sola fortsatt ligger som et varmt teppe over verden, du går ut. du går barbeint langs den fortsatt varme asfalten, ned til sanda, ned til vannet, du kler deg naken og faller uti havet. du flyter, stillheten fra havet er som en egen type musikk, du lukker øynene og i flere minutter befinner du deg i samme slags tilstand som man er i rett før man sovner. kanskje du får saltvann i munnen fordi du faktisk glir inn i søvn, men det er ok. for havet lukter så fritt.

uansett, så synes jeg du skal drømme.

sekstendedesember I

det å være sliten er vel den verste følelsen som finnes. det er så utrolig lite produktivt. det er som å lene seg mot vindusruta og se på all snøen som faller. kjenne at man egentlig vil ut å lage snøengler, ut å løpe, danse, glemme. men istedet faller man tilbake mellom laknene og glemmer alt man vil gjøre. blir liggende der i time etter time. notatblokka med ting jeg skal gjøre blir fullere og fullere uten at jeg kan krysse over noe. (én tentamen igjen nå, så kan jeg sove til jeg ikke er sliten lenger.)

kilde

aller helst vil jeg våkne og åpne vinduet på vid gap, ta saltomontale ut og lande i en snøfond, bare i pysj, bli så kald man kan bli og få snø i nakken mens jeg lager snøengler, dusje i kokende vann, drikke te og se på dagen som er et blankt ark jeg kan gjøre absolutt hva jeg vil med.

hva vil dere aller helst nå?

sekstendedesember

akkurat nå holder jeg helst pusten helt til mandag. da er det nemlig pause, og da kan det endelig bli jul. så mens jeg venter på det, fyller jeg ørene med dette, og drømmer om dette:

1 2 3 4 5

kan ikke dere skrive noe fint om jul, eller noe dere ønsker dere eller bare noe magisk, vær så snille? 

nittendenovember

kilde

jeg vil skrive om imaginære eventyr, om dagdrømmer, om kyss, om barnesko, om silketruser, om kravebein, om lebestift, om blekk, om tatoveringer og om å finne akkurat den sangen man leiter etter. sånne ting som gjør alt bedre enn ok. men hva vil dere lese om? 

det siste jeg har skrivi på døra mi er: 

the pieces that are missing, are they gone with good reason? i would like to be honest about all of this, cause i know what is wrong and what is right. (det er herfra, og det er sinnsykt vakkert)

kyss

tjuesjuendeoktober

akkurat i dag hadde det vært fint å reise vekk. til et sted man bare kjenenr fine folk og ikke har noen forpliktelser. til et sted man kan glemme alt man må huske og bare være.

dette hadde vært fint i dag:

reise til paris med fine kofferter og en hemmelig venn. gjemme seg under eiffeltårnets lys og bli ei av mange, to av mange, og bare gå i ett med byen som er altfor kald nå, men som har vin chaud og varme kaféer, så det er ok. 

sitte ett varmt sted og kunne lese i timesvis, lese seg til alle verdens hjørner og tilbake. lese seg inn i liv der alt går som det skal og man alltid møter drømmeprinsen, eller inn til mørke hjørner du aldri kunne forestilt deg. bli kjent med nye mennesker. reise rundt og samle opp ringer fra stedene du drar til. ha et smykkeskrin som er ei reisebok og ei minneeske. 

og kanskje ha et par slike sko i veska: 

kilder: 1 2 3 4 5

hva drømmer dere om i dag?