trettendedesember

det virker veldig fint å bare sette seg på et fly og reise, gjør det ikke? kunne si at hei nå trenger jeg pause, snike seg inn på verdensveven og kjøpe flybilletter til neste fly og bare dra, rømme til et eventyr når hverdagen blir tung? men det er ikke alltid så lett, spesielt ikke hvis hverdagen egentlig er det eventyret du ville på, egentlig det du vil gjøre, du bare husker det ikke alltid, fordi du er så lei av lyden vekkerklokka lager og fargen på veggene dine og kaffen de serverer på stamstedet ditt, du trenger bare pause, for selv favorittprogrammet ditt på tv (det som gjør at du biter negler og hopper litt i stolen når de du liker kysser hverandre) hadde blitt kjedelig hvis det gikk på tv hver dag. noen er velsignet med en hverdag der de styrer helt sin egen klokke og kan rømme hjemmefra to ganger i måneden hvis lysten (og budsjettet) tillater det, men hva gjør du hvis det du vil gjøre fordrer at du befinner deg på samme sted til samme tid, sånn ca. 5 dager i uka i to-tre måneder av gangen? for meg hjelper det å planlegge et eventyr, finne et tidsrom der man har tid og penger til å dra på et eventyr, en magisk reise, eller bare en piknik, eller en kinotur, avhengig av behov. nå er eventyret mitt julenorge, julenorge med pepperkaker og tre nøtter til askepott og julepresanger pakket i grovpapir og julekort jeg har malt selv og "tenn lys" og kyss under misteltein og under tak og under åpen himmel. det er champagneflaska som venter på nyttårsaften, som står der og sier at, det er kanskje slitsomt nå, jeg er helt enig, den vekkerklokka er forferdsom, men se, snart blir det fest og stjerner, snart skal du på eventyr igjen. og det hjelper til å gjøre hverdagen litt mer som et eventyr også synes jeg, når man husker på at det ikke er for alltid, at det bare er akkurat nå, og at man likesågodt kan ta på fine sko og gjøre det beste ut av det.