åttendedesember

på universitetet lærer jeg om hvordan hjernen fungerer, men aller helst vil jeg lære hvordan hjertet fungerer, aller helst vil jeg skrive bøker, kanskje på et loft i hellas med hvite vegger og hvite mjuke puter, med et hav man kan vasse i året rundt og vise gamle damer som gir deg gresk honning med yoghurt til frokost, et sted der stjernene er så nærme at de kan fortelle historier, eller i et studio i paris så jeg kan ha café au lait til frokost hver dag og gå meg bort på shakespeare & company i en halvtime hver morgen før jeg setter meg på en fortauskafé og skriver og drikker kaffe og skriver og drikker kaffe og skriver, men det viktigste er å skrive, selv i et rom med grå vegger og regn utenfor. 

jeg vil skrive for de jentene som står langs veggen på skolefest og aldri blir spurt om å danse, de som gråter etter sitt første kyss om natten, eller de som ønsker at de kunne få det tilbake, de som danser på bardisker, til de guttene som ikke tror det er ok å gråte, til hun som trenger å snakke selv om hun har sagt at hun er ok i 13 år fordi hun begynner å skjønne at hun ikke er ok likevel, til han som ikke tør å invitere henne på kaffe, til de som ikke tror de er bra nok til å bli elsket som de fortjener, til de som vil på jordomseiling men ikke har vært lengre enn nabobygda, til de som sitter med en redd klump i hjertet, til de som tar bussen til fest og så tar de bussen hjem fordi de ikke tør, til de som tråkker over på vei til skolen, til de som søler kaffe på den hvite blusen, til hun som aldri føler hun er bra nok, til han som aldri føler han er bra nok, til de som har for tynt hår eller for tykt hår, til de som alltid brenner seg på tunga når de har laget seg kakao som trøst, til de som hører på sinte sanger og forsvinner helt inn i dem fordi de ikke klarer å sette ord på det selv, til de som har spøkelsesslott i hjertet som de ikke tør å besøke, til de som trenger en klem eller en storebror som kan kjefte på de ekle jentene eller en mamma som sier at det er ok å ta en dag fri fra skolen fordi du er sliten og gir deg velling, til de som har elsket og mistet, til de som ikke kan stå på henda, til de som klarer å dra til biblioteket de dagene de ikke klarer noe annet fordi de veit at det hjelper, fordi det veit at det har vært noen der ute en gang og skrevet til dem, til de som trenger at verden skal være et sted med litt flere smil og litt færre bekymringsrynker. og om drømmer som blir til virkelighet.   

ellevtejuni

framtida. det er som vi tilegner den så mye mer betydning enn de andre tidene vi lever i, fortida og nåtida. det er i framtida vi plasserer bekymringer, drømmer, håp og mål. og selv om det er blitt sagt at imagining the future is a form of nostalgia, så er det noe magisk ved det å drømme seg bort til fargerike italienske byer, til romantiske ferier der en går hånd i hånd, til dager med rosa hår og dager med høye sko og høy musikk og dansefaktor, til sommer, til høst, til vinter, til vår. det er ok å drømme om framtida så lenge en ikke glememr at det er i nåtida vi egentlig lever, det er i nåtida vi velger veien, det er i nåtida vi kjøper flybillettene til den ferien vi gleder oss til, det er i nåtida vi må gi kjærlighet til de rundt oss og smile, for det er ikke alt man kan planlegge. det som skremmer meg er hvor mange bekymringer som får plass i framtida. hvordan en kan sitte og ha det så fælt fordi hva hvis vi krangler, hva hvis vi glir fra hverandre, hva hvis jeg ikke får råd, hva hvis jeg ikke får den jobben, hva hvis. - for hva hvis alt går helt bra, og vi har brukt så mye tid, så mye rom vi kunne fylt med glede, til å felle tårer over imaginære problemer? som min søs sier, de fleste bekymringer blir aldri noe av.

pust ut. senk skuldrene. spis jordbær. drøm deg vekk. det ordner seg.

femtendejanuar

ei smart venninne av meg sa at man ikke kan miste seg selv. man kan bare forandre seg til en annen versjon av den man var. og jeg tror det er riktig. hver dag så er man en annen versjon av den man var i går. det kan være en forbedring, eller en forverring. dette innlegget på leloveimage handler om å gjenoppfinne seg selv. om å bli en annen en den man har vært. om å bli den personen man vil være. det handler om å glemme det som gjør vondt og gjøre andre ting, om å bli sterkere, annerledes. jeg leiter alltid etter noe å tro på, noe som kan gi livet mer mening, men kanskje det er jeg som må gjøre noe annerledes, for å gi meg selv mening?

i framtida vil jeg være den versjonen av meg som gjør dette:



leser flere bøker



fotograferer mer



forsøker yoga



reiser til ukjente steder



tatoverer meg

 hvilken versjon av deg selv vil du være akkurat nå? og hva vil du gjøre for å gi livet mer mening?
1 2 3 4 5

førstejanuar

hei totusenogelleve. jeg liker deg allerede. jeg liker at du er fylt med snø og kjærlighet og fine filmer. jeg liker at det har gått tjueto timer og femtisju minutter og jeg føler allerede at jeg har lært ting jeg ikke kunne. jeg liker nyttårsforsetter. jeg liker å tro at man kan forandre ting, på nye muligheter og på endring.

her er mine:

- være friere (soit libre) 

- fylle 2011 med så mye kjærlighet, reiser, mennesker, opplevelser og drømmer at dersom verden går under i 2012, så har jeg i hvert fall levd mye

- skrive

- drømme stort

- være mer impulsiv 

- smile

- ikke være redd for å elske, ikke være redd for å gi kjærlighet selv om man ikke alltid får det tilbake. 

kilde