jeg er fascinert av ting jeg ikke forstår, ting jeg ikke er en del av eller ting jeg ikke har opplevd selv. jeg fascinert av jenter med hviskende stemmer og rullende øyne som orker alt det dramaet jeg selv helst løper vekk fra, fascinert av voksne med helt andre meninger, av de som går i spiritualistkirke eller vanlig kirke og av samfunn jeg ikke er en del av. og gutter. jeg har alltid vært fascinert av gutter, først var jeg redd for dem, så ville jeg kysse dem, så var jeg redd og ville kysse, så ville jeg helst være venn og bare kysse noen spesielt utvalgte. men jeg elsker å høre dem prate med hverandre. elsker å høre kjæresten min snakke med kompisene sine, se hvordan språket hans bøyes i en litt annen retning enn det gjør når det snakker med meg, se hvordan interesser og lidenskaper han skrur ned volumet på blir viktige. elsker hvordan broren min sin sarkasme vokser i munnen hans når kompisene sitter ved siden av, hvordan nye sider av ydmykhet, beundring, tøffhet og råhet kryper fram i ansiktet hans. jeg er så glad for alle disse guttene, og for at de får kjenne hverandre på en måte som er litt mystisk, litt magisk for meg. hva er du fascinert av?
Veldig mye av det samme. gutter, at noen blir lykkelige på kontor og andre må ut ut ut, at noen er religiøse og andre ikke, at vi er så forskjellige alle sammen. Fint og rart.
SvarSlett