tiendejuli

jeg skulle ønske vi kunne møtes igjen, helt tilfeldig, i kø for å kjøpe sommerkrim i bokhandelen eller i en blomsterbutikk mens vi venter på å få pakket inn blomster. vi ville delt en av de klemmene der kroppen henger fast i hvor lenge det er siden, en sånn som er litt for tett, litt for rask, og lager en pause fylt med utpust etter seg. jeg ville spurt om du var ok, ikke på den måten jeg sier 'hei hvordan går det' til mennesker jeg har møtt på vors når jeg møter dem i dagslys, ikke på den måten den engelske høfligheten har lagt igjen i meg, men fordi jeg trenger å høre at du er ok, trenger å høre at alt det som skjedde er ok, og at du har begynt å studere noe jeg ikke forstår meg på og funni deg ei jente med tjukke fletter og fregner på nesa. jeg ville fortalt at jeg har funnet ham nå, han du sa jeg ville få hvis jeg bare var tålmodig, hvis jeg bare husket på at jeg er søt og at den rette kommer etterhvert. jeg skulle ønske vi kunne ha det øyeblikket, og at vi kunne si hadet uten å klemme, gå til hvert vårt, og at rett før jeg la meg på kvelden sendte du en av de japanske tegneseriene som alltid skremmer vettet av meg, de du veit at gir meg søvnproblemer, og at for noen timer kunne vi være venner igjen, for så å forsvinne på nytt, men denne gangen med svar som fyller spørsmålene du har lagt igjen inne i meg.