nittendejuli

jeg pleier å dukke under vannet i bassenget, sparke fra på kortsida og svømme under vannet, én langside, eller to, eller tre, helt til lungene skriker, og i øyeblikket jeg bryter overflaten sluker hele kroppen etter luften, men så, etter fem åndedrag roer pulsen seg og jeg kjenner på hvor godt det er å puste, bare puste. sommeren føles som de øyeblikkene etter å ha brutt overflaten. man trekker seg ut av hverdagen, av stress og rutiner, og får tatt et steg tilbake. jeg føler alltid at jeg ser litt klarer omgitt av disse lyse nettene, varm vind og kalde bad i sjøen. jeg får tid til å se hverdagen min på avstand, og merker hva jeg gleder meg til over, hva jeg tar vare på selv nå når jeg ikke må noen ting, som å strekke meg i solhilsen, drikke en kopp grønn te, skrive små historier og ønskelister i notatappen på mobilen min, legge fargerik neglelakk - og hva jeg ikke savner, som et stresset hjerte når jeg starter med noe viktig etter tida eller fyller dagene så fulle av gjøremål at det ikke er tid til det viktige - å kysse lenge, lese romaner, gå turer under store trær, massere stive nakker og spise god frokost. hva synes dere er det beste med sommeren?