tiendejuli

kilde

vi mennesker er utstyrt med et helt fantastisk og fargerikt følelsesspekter. alle fargene i spekteret er dessverre ikke like vakre, alle følelsene er ikke like fine - og en av følelsene jeg ikke er så glad i, er anger. det er så altfor lett å angre: å angre på ting vi har gjort og sagt eller ting vi ikke har gjort og ikke har sagt. angre på at vi ikke kyssa den gutten på den festen eller dro på den turen eller at vi ikke blei hjemme eller at vi spiste det siste kakestykket. anger er skummelt fordi man kan spinne seg selv inn i et spindelvev av parallelle eventyrliv og verdner der alt er annerledes, fordi vi dro tilbake i tid og gjorde det på nytt, du veit, det en går og angrer på - en overbeviser seg selv om at alt hadde vært bedre dersom det hadde vært mulig.

men angeren er et paradoks. for dersom vi hadde gjort alt det vi angrer på at vi ikke gjorde, eller latt være å gjøre alt det vi angrer på at vi gjorde, så hadde vi ikke vært den samme personen. den personen en er, er den unike summen av alt en har gjort, så i et parallellt univers der du handler annerledes, er du en annen. eventyrverdnene man lager i hodet sitt er ikke ekte fordi du kan ikke eksistere i dem. ikke tenk hva hvis - du trenger ikke en tidsmaskin for å lage et eventyr, du trenger bare å heve blikket og se framover - vær den du er, og vær stolt over det fine og lær av det vonde - det var det som fikk deg hit.