øya #1

jeg tapper øl i serie, stenger aldri krana, bare lar det renne mens jeg flytter nye kopper under, salget tar aldri slutt, de kommer på rekke og rad, én øl! to øl! fjorten øl! én øl! og vi lytter og serverer, og innimellom kommer jentene mine, de med blå bånd på armen, vi smiler kjapt og roper navn, men jeg stenger aldri krana, danser til outcast, the national, conor oberst bak bardisken, vi snakker om hvor kjipe pepsi-flaskene er å åpne og at ringnes lite skummer mye, rart å komme inn i en sånn rytme med helt fremmede, hvor vi danser og ler av dårlig rap, spiser den gratis varmmaten rundt store bord mens vi vifter bort veps, løper vekk kvart på ni for å få tak i en siste brødskive med peanøttsmør og syltetøy før det stenger, vi kommer aldri til sees igjen, helt sikkert, men i dag er vi venner, i dag er vi bra venner.

syttendemars

all of your flaws and all of my flaws, 
when they have been exhumed
we'll see that we need them to be who we are
without them we'd be doomed

tredevtejanuar

daughter. 

tjuesjuendenovember

om å forsvinne i musikken: det er noe med musikken, noe med den tilfeldige (eller særdeles gjennomtenkte) sammensetningen av toner som hjelper det gjennom alt, som lar deg svømme inn i noens stemme eller gitarstrenger eller under pianolokket og glemme alt for en stund. det er ingenting som å drømme seg bort i musikk, som å hente styrke og inspirasjon og glede fra den. enten det er den rolige sangen du setter på når du egentlig må gå men bare trenger å ligge i senga fire minutter og 19 sekunder til før du klarer å møte hverdagen, den drømmen du trenger å forsvinne inn i noen ganger når du har fått for lite søvn og har en for lang liste med gjøremål, eller den sangen du setter på når det pøsregner og du snører på deg joggeskoene og lar sangen drive føttene og flyter av gårde, bare lar tonene løfte deg høyere og raskere til du kommer hjem igjen og tar ut ørepluggene og føler at du var i et annet univers en tur, føler at du reiste vekk fra alt og oppdaget noe nytt. det kan være den sangen som bringer deg tilbake til ditt første (eller andre kyss), eller den første sangen du danset med en gutt eller jente du likte til, eller den sangen som spilte i det første bryllupet du var i eller den første begravelsen du var i eller i bakgrunnen på kafén du var i første gang noen spanderte kaffe på deg. fellesnevneren er at musikk er som en tidsreise, den kan svøpe deg inn og ta deg tilbake til et godt minne eller fram til en drøm, den kan la deg glemme for noen minutter eller en halvtime at du egentlig er sliten, at du egentlig har mye å gjøre, det er som å dykke under vann og føle at du har vært borte i evigheter, men når du kommer til overflaten så har egentlig ingenting forandret seg, bortsett fra deg, kanskje du føler deg fredeligere, lykkeligere, tryggere. det er det musikk er for meg.

tjuesjettemai

varmegrader, mange av dem, sol, kyss, is på pinne, is i kjeks, is i beger - en smak av sommer. nyt det mens det varer og lytt til lyden av sommerkjærleik i samme slengen?

tjuefemtemai

musikk som smaker som softis. musikk det ikke går an å la være å danse til. musikk som en kan lukke øynene og drømme om kjræesten om eller om han søte norske/svenske/danske/greske/tyske/italienske/kule kelneren, musikk en kan ha en sommerflørt til, musikk som kjennes ut som å bli sugd under store bølger (den kilinga i magen, den lettelsen når en kommer til overflaten), musikk som smaker anananas på en varm dag, som er som solstråler i nakken, som er som et smil fra fremmede. musikk en kan spille fra en liten radio mens en ligger på garasjetaket og drikker vann med sitron. musikk en kan ha i bakgrunnen mens en drikker coronoa og tar på eyeliner før en tur ut, musikk de kan spille på de beste barene, på de kaféene der en kan kjøpe milkshake og sitte i skyggen, i bokhandler der du finner sommerenes lektyre, musikk en kan kysse til, musikk en kan vokse til, musikk en kan stappe full av minner, legge i en spilleliste og bruke som tidsmaskin - husker du den sommeren, den sommeren belle & sebastians arab strap gikk på repeat igjen og igjen? - musikk som kan varme hjertet når det begynner å bli kaldt igjen. dét er sommermusikk for meg. hva er det for deg?

sekstendeapril

vårforelskelse, ungdom og kjærleik.
og musikk da.

one out of ten children in europe are conceived on an IKEA bed

femtendedesember

a hundred songs to save your life

(sånn i tilfelle noen trenger det i dag. eller en annen dag.)

attendenovember

jeg er ikke alltid så glad i vinteren (aldri), så jeg trenger litt hjelp til å overleve. hvis du trenger litt hjelp til å overleve du også, så kan du jo høre på denne:


à moins vingt, il faut se rechauffer par les oreilles

femtendeseptember

kilde

when life gives you lemons, make orange juice, then wonder how you did it 

attendeaugust

kilde

hvordan hadde alle filmene vi ser blitt uten soundtracket sitt? du veit, de tonene som forteller oss når noe spennende kommer til å skje, eller som kommer når mr. darcy endelig får sin elizabeth, musikken som setter hele stemningen - tenk å se en film uten alt dette. hvorfor tenker vi ikke like mye på soundtracket til vårt eget liv? de aller fleste er opptatt av musikk, det er sant, men musikken er for evig tilstedeværende - så altfor ofte blir den bare noe som går i bakgrunnen, mens vi snakker sammen i bilen, mens vi har en ørepropp i øret og lytter på en samtale med den andre, mens vi gjør mattelekser, mens vi leser, mens vi spiser - er vi blitt redde for stillheten? setter vi på musikk fordi vi ønsker å lytte til den, eller setter vi på musikk fordi vi er redde for stillheten, den ærlige, pinlige, fantastiske stillheten? smaker ikke mat bedre når du er sulten? er ikke den første vårdagen du ikke er tett i nesa fantastisk? kjennes ikke en klem bedre etter å ha vært sjuk og ensom og influensa-influensiert i ei uke?

trykk pause. prøv en dag i stillhet. ikke syng i dusjen. ikke sett på radioen ved frokostbordet, eller ipoden på bussen, ikke sett i ørepropper når du skal jobbe i norsktimen, ikke sett på tven som bakgrunn til middagen, ikke hør på den nye plata til foster the people samtidig som du leser avisa og la alle samtalene du har være den eneste lyden du fokuserer på når du har dem. så kan du komme hjem, sette deg ned på gulvet, og sette på ei plate, som f.eks denne.  lyder det annerledes?

tjueandrejuni

kilde

en av de tingene jeg synes er så magisk med plater er hvordan de kan bety helt forskjellige ting og lyde helt forskjellig i forskjellig menneskers ører. tenk at noen kanskje klinte for første gang til den samme sangen du hørte på 52 ganger på rad da du hadde hjertesorg. tenk at noen får smilehull i blodårene av den sangen som gir deg grøsninger. og tenk at den plata du kanskje ikke synes er noe fin, kan ha inspirert favorittboka di eller favorittsangen din eller favorittpersonen din. musikk er noe av det som viser hvor individuelle vi er, og plater er små runde skiver med magi. det ligger så mye i dem. så mange tårer, så mye svette, så mange skrik, hvisking, tapte forelskelser, gamle kjærester, framtidige elskere, mjuke kyss, ølflasker, turer på stranda, solnedganger - alt har et soundtrack.

akkurat nå er soundtracket mitt denne plata.  (hele da, ikke bare denne lille biten)

første gang jeg hørte den følte jeg meg fjern fra meg selv. så satt jeg meg på stuegulvet med en kopp te, med et tomt og fullt hode, og bare lytta. og jeg fant biter av meg selv i sprekkene som laseren leser. i lydene og ordene. er det ikke rart? 6 852 472 823, og likevel kan hver og en av oss finne biter av oss selv i en sang.

femtendejuni

det starter med et kyss, og så forplanter det seg gjennom kroppen, blir en del av deg, det blir til en film som spilles om og om og om igjen i hodet ditt, du spiler fram og tilbake tusen ganger du forlenger den med scene etter scene og utvider stadig dialogen, balansen mellom fantasi og virkelighet blir helt borte og til slutte glemmer du helt hvor ubetydelig alt skulle være for, du er hekta, helt hekta, og alt starta med et kyss. kyss er ganske fine synes ikke dere?

det er sommer 11' og hvis undergangen er nær kan vi like så godt kline oss i hjel

tjueniendemai

(endelig slipper blogspot meg inn igjen!) 

and i'm afraid to sleep because of what haunts me

such as, living with the uncertainties

that i'll never find the words to say which would

completely explain 

just how i'm breaking down

tjuefjerdemai

kilde

4008 er tallet på sanger jeg har i ipoden min. 132 er antallet cd-plater som står i bokhylla mi. hvor mange timer om dagen fyller vi ikke med musikk? og hvor bevisste er vi ikke på musikken vi omgir oss med? på stemmen til vokalisten som triller fra tunger og inn i oss, gjennom sansecellene og nervecellene, som får oss til å føle noe? på tyngden i trommestikkene, vibrasjonene i bassen, den hypnotiserende gitarspillingen eller det melankolske pianoet? hvorfor er ikke denne bevisstheten tilstede i alt vi omgir oss med? ville du satt deg ned i fire hele minutter for å høre på en sang som gjorde deg vondt? som ikke var vakker? som får deg til å føle deg dårligere enn det du er?

vi burde leve hver dag som om det var en sang,vi burde behandle menneskene rundt oss som om de var sanger, vi burde lytte til dem for å høre hva vi kan lære av dem, hva de kan fortelle oss, og hva slags instrumenter som fyller dem, - for når du lytter til en sang leiter du etter det vakre i verden, - kan vi ikke alltid leite etter det vakre i verden?

femtemai

when everything is lonely, i can be my own best friend
i get a coffee and the paper; have my own conversations
with the sidewalk and the pigeons and my window reflection
the mask i polish in the evening by the morning looks like shit

kilde

lua av bright eyes er en sang som har så mye i seg. den tar så liten plass, den lager så lite lyd, det er nesten som den ikke er der, det er som om noen står bak deg med en hånd på hver skulder og kinnet sitt helt inntil ditt og hvisker i øret ditt. hvisker om ting som har gjort vondt, eller noe du er redd for at skal gjøre vondt. det er sånn sang man bør høre på når man ikke har noen til å ringe til, eller mangler ord til å fortelle om det man føler, eller bare føler seg litt tyngre enn vanlig. det er en sånn sang man kan høre på mange ganger når man ikke får sove og bare sitter oppe og drikker te. det er en sang man kan høre på hvis man trenger å gråte. men det er også en sang man kan høre på en dag alt er bra, en sang som kan minne deg på hvor vondt du en gang hadde det, og som kan få deg til å smile over hvor godt alt føles der og da. det er en sånn sang som står skrevet under dørkarmer og inni biblioteksbøker og i hjertene på mange. hvis du ikke har hørt den, kanskje du skal det?

and i know you have a heavy heart; i can feel it when we kiss
so many men stronger than me have thrown their backs out trying to lift it
but me i'm not a gamble you can count on me to split
the love i sell you in the evening, by the morning won't exist

tjuesjetteapril

kilde

tidsmaskin. 

det er rart hvor mange egenskaper musikk har. den riktige plata kan få en til å innse at man egentlig er skikkelig forelska i fyren man har ungått i ukesvis, at man egentlig er sur på ei venninne, fortsatt er lei seg etter å ha mista et armbånd, at man savner noen, at man har det bra, eller at man har det dårlig. musikk gjør at jeg kommer i ontakt med en annen del av meg selv, det er som om jeg kan sette på en plate og plutselig så åpner det seg ei bok i hdoet mitt, ei bok med snirlig håndskrift som forteller meg hva jeg skal gjøre, den timen, den dagen, den måneden, dette året - ei bok full av visdom og inspirasjon. akkurat denne plata fungerer som en slags tidsmaskin. jeg blir ikke trøtt når jeg hører på den, jeg blir ikke sulten eller tørst, - all energien min samles og det er som om tida stopper, og jeg vil bare skrive, bare skrive elelr tegne eller skape, og det er som om det ikke finnes noe annet, det er som om rotet på stuegulvet fordamper og regningene jeg burde betalt blir mindre viktige, for i tidsgapet denne musikken fyller rommet, finnes det bare tanker og andre verdener. det er ganske fint. 

tjuefjerdemars

all you need is love

kan ikke noen fortelle meg om en av de fine tingene man kan finne på verdensveven? en kortfilm, et bilde, en tekst, en blogg, en sang? 

åttendemars

kilde

vi skal til paris hvis du skjønner hva jeg mener?

tjuetredjefebruar

hell litervis med sand på timeglasset

det er snart to år siden jeg lagde mitt første mixtape til ei som er så redd for tid, med denne tittelen. det er også navnet på den første kråkesølv-sangen jeg noensinne hørte. noen måneder senere gikk jeg inn en platebutikk og stoppa opp ved denne plata, ene og aleine fordi jeg synes det var noe av det fineste cover-arten jeg hadde sett. det tok noen sekunder før jeg trakk parallelen mellom det tynne, enkle, vakre pappomslaget, og den fantastiske sangen på mixtapet. når jeg innså at åh, det er jo dem, så kjøpte jeg den, selvsagt.

da jeg så dem live på hove i fjor hadde jeg sikkert hørt plata tjuetre ganger, eller mer. albumet er som en magisk liten verden med et stille opprør, en rolig protest, og djupe tanker pakka inn i mjuke tekster. men kråkesølv svevde enda høyere enn skyene de lå på, da de ga ut plate nummer to. det er den vakreste cover-arten jeg har sett i mitt liv, de viser at plateomslag virkelig er kunst, og innholdet er også fantastisk.

bomtur til jorda, heter den, og den har tekster jeg kjenner meg enda mer igjen i, og tanker jeg synes enda flere trenger å høre. hvis du har en dag der det kjennes ut som om alt går for fort, så synes jeg du skal holde pusten litt, og høre igjennom de elleve sporene, mens du ser igjennom alt du kan finne inni plateetuiet. kråkesølv gir deg følelsen av det finnes andre som er litt sinte på verden en gang i blant, og de gir deg følelsen av alt kan bli bedre. det er den typen musikk som får det stille i hodet ditt, som skyller igjennom deg og fjerner nervene fra skuldrene dine, og legger igjen mjuke spor og nye tanker; de minner deg på hva som er viktig og gir deg følelsen av å høre på en stille slagkraftighet - et slag uten kaosog skrik og kontekst, men et som legger igjen spor.

hell litervis med sand på timeglasset

har du lite te overs og gir mæ masse
da ska du få se at æ kan pass inn her
men inntil den dagen ska æ vær pirat