28. januar 2013

tjueåttendejanuar

triller den lilla trillekofferten din, jeg synes den fargen er så fin, den føles så mye tungere nå enn da jeg møtte deg på togstasjonen, men jeg veit at den ikke er det for du har tatt ut ei bok om økonomi og lagt den igjen her så jeg kan lese den, så egentlig burde den være lettere, den lager en repeterende lyd mot asfalten og jeg vil fylle stillheten mellom oss med noe, med snakkebobler av kjærlighet som du kan ta med deg og ta fram på toget og flyet og bussen hjem og huske og smile av, men jeg klarer ikke, store ord setter seg fast i klumpen i halsen min sånn at den ekspanderer og det eneste jeg klarer å kommentere er fine farger på dører og at jeg lurer på hva det ene skiltet betyr, klarer å klemme hånda di som for å si at jeg gruer meg, selv om jeg veit at du også gjør det, setter meg tett inntil deg på togstasjonen, ser på sekundene som går altfor fort og håperhåper at toget skal bli litt mer forsinka, bare litt, et minutt eller to, for jeg veit at du må rekke flyet ditt, jeg veit at du må dra nå sånn egentlig, kysser deg over gjerdet når du går gjennom til den siden av plattformen man må ha billett for å komme til, blåser kyss til deg idet togdørene lukker seg og ser deg forsvinne i horisonten, tørker tårene og tar fram handlelista, går for å kjøpe lyspærer, melk og paprika, det er hverdagen, bare litt tyngre, bare litt tommere, kommer tilbake på rommet mitt og legger meg ned i senga, ser på tannbørsten din som står igjen og den tomme plassen der jakka di pleier å henge, koker meg en kopp te og tenker at, selv etter all denne tiden, er det akkurat som den gangen du kjøpte kaffe til meg og vi var der nesten til det stengte, gikk på apoteket for å kjøpe nesespray til deg og satt på en benk og snakket om bøker, den gangen jeg måtte løpe til balletten og du måtte til tannlegen, jeg ville ikke si "ha det bra" da, jeg vil fremdeles ikke.

4 kommentarer:

  1. du skriv heilt fantastisk, du. au.

    SvarSlett
  2. tørker tårene og tar fram handlelista, går for å kjøpe lyspærer, melk og paprika, det er hverdagen, bare litt tyngre, bare litt tommere, kommer tilbake på rommet mitt og legger meg ned i senga, ser på tannbørsten din som står igjen og den tomme plassen der jakka di pleier å henge, koker meg en kopp te



    mmm hverdagen
    bare ikke sitt aleine, det hjelper ikke, vær med folk drikk øl gå tur bare ikke sitt aleine

    SvarSlett
  3. jeg synes egentlig at dette er mere fint enn det er trist. du ser ham snart igjen, og det kommer til å bli så sinnsykt bra. dere er heldige som fant hverandre (!)

    ps: det er brev på vei

    SvarSlett