femtendejanuar

tirsdager er en fin dag å være takknemlig på. i dag er jeg takknemlig for

mysterier. mysterier som i fine gåter og jenter med glitter på skoene som man lurer på hva tenker og bøker som man lurer på hvordan ender og kyss man lurer på om man får og mat man lurer på hvordan smaker og alle de små tingene som vekker nysgjerrigheten. men jeg er også takknemlig for det store mysteriet, livet, og at vi ikke veit hvordan det ender eller hvordan det fortsetter. på en måte er det skummelt å ikke vite hva som kan skje, fordi det er ingen som kan garantere deg at du har råd til vin i morgen eller at du får kyss da også eller at han gutten kommer til å ringe eller at katten din ikke kommer til å bli påkjørt og at du aldri kommer til å bli såret, men det er også fantastisk. fordi når du ikke veit hva som kan skje, så kan alt skje, og jeg tror det driver oss framover, får oss til å håpe, gjør at vi tør å sende den tekstmeldinga, tør å gå til den baren, tør å leite etter den sangen som vi vil danse til med gode venner, tør å bruke penger på den vinflaska selv om man egentlig bør sette alt man har i bsu, tør å kysse, tør å håpe, drømme og tro at vi kan forandre oss. jeg er takknemlig for at når det som omgir oss virker litt grått, litt vanskelig og slitsomt, så kan man sette seg ned og drømme eller planlegge, om alt fra en fantastisk sommerferie eller et fantastisk forhold om ti år, til en god middag dagen etter eller en kveld der vi er ferdig med alt arbeidet og kan ligge på gulvet og le med gode venner, og når vi drømmer, så kan de bli til virkelighet.