tjuetredjedesember

i dag er det lillejul, og i morgen er det julaften. en dag som er så spekkfull av kjærlighet og forventninger og magi for meg, men litt (og for noen veldig mange) bekymringer. jeg tror vi bruker bekymringer litt som en overlevelsesstrategi, vi er redde for å dumme oss ut, for å bli såret, for å forsove oss, for å komme for seint, for å være kledd for fint, eller for uformelt, for å si feil ting, for å falle for en som ikke faller tilbake, for å tro at det er ok å kysse noen når det egentlig ikke er det, for å bli avist, for å virke dum, for å virke for smart, for at sminken skal renne, for at noen ikke skal like gaven vår eller middagen vi lager eller den nye hårfrisyren vår. for er det ikke mindre skummelt og mindre farlig å si at bare kom inn men det er innmari rotete her, eller, jeg var hos frisøren i går men jeg synes ikke jeg ble noe fin egentlig eller, jeg tror ikke jeg fikk til den kaka helt den er sikkert ikke så god  fordi da gjør det ikke like vondt hvis det vi er bekymret for viser seg å være sannheten. men bekymringene spiser så mye tid og så mye som kunne vært glede. selv om vi helst ikke skal bry oss om hva folk synes, så kommer det til å gjøre litt vondt hvis noen synes at du ikke kler den nye hårfargen eller at kaka di var altfor søt eller at julegaven din var helt bom, men hvis vi bekymrer oss i tillegg, så bruker vi tid vi kunne brukt til å glede oss over noe, til å grue oss til noe istedet. så kan vi ikke puste inn nå, før julaften, og tenke at, kanskje julemiddagen ikke blir den beste, kanskje broren din ikke liker gaven fra deg best av alle, kanskje den plata du ønsket deg til jul, men blir det ikke bra uansett? blir det ikke bra med fine mennesker og stearinlys og at hvis alt går helt til helvete, så kan man fremdeles ha krig med innpakningspapiret og bestille ferdigpizza, eller bare ende opp i en klem (og med en klem går alt bra). kan vi ikke huske at livet går fort og feire å være unge og modige og ta nye sjanser og tenke at kanskje denne rosafargen ikke gjør seg så bra på den veggen likevel men da er det jo bare å le av det. det er ikke alltid vi kan forutse hvordan folk kommer til å reagere, vi kan ikke vite om noen kommer til å kjøpe den samme boka som vi har kjøpt til noen eller om han fine fyren du har lyst til å kysse på kommer til å være der om 29 år, men det er jo ok, for vi kan velge å akkurat nå, leve litt bekymringsfritt og forventningsfullt og med store smil, så kan vi ta de skrubbsårene og beinbruddene og arrene etterhvert som de kommer, pleie dem og gå ut og møte livet igjen. ha en fin, magisk og fantastisk bekymringsløs jul, husk å smile og si til alle at du er glad i dem, for det er det viktigste, tror jeg.