tjuetredjemai

si at du inviterer noen, ei venninne, en kjæreste, foreldrene dine, besteforeldrene dine, sjefen din, noen du vil imponere, noen du vil trøste, noen, hvem som helst, på middag, på lunsj, på brunsj, på frokost, på afternoon tea, på kakeselskap eller kaffe - hva serverer du dem? traktekaffen du ikke liker så godt? pålegget du er allergisk mot? de tørre tekakene du bakte forrige helg?

mest sannsynlig serverer du dem noe godt, noe du er glad i selv, en fantastisk pai med et litt ødelagt lokk og et fyll som smaker himmel, brødskiver med nyskåret ost og masse gode urter, pasta al arrabiatta, mississippi mud pie, scones med lemon curd, nytraktet kaffe, te importert fra kina - du gir noe av deg selv, du gir noe godt, noe fint, noe du tror og håper at gjestene dine vil like.

la oss si at verden er et teselskap og alle du møter er gjestene dine. alt du sier og gjør, er det du serverer dem. viser du dem det samme hensynet? hva er det som gjør at i noen situasjoner serverer vi sider av oss selv som er ekvivalente med muggen lungemos eller kald og altfor sterk earl grey? hva er det som gjør at vi glemmer oss selv og velger å spre gift i verden? det er lov til å være kritisk. det er lov til å stille spørsmål ved ting. det er lov til å være sint. men gjør det på en konstruktiv måte i så fall - kast en bløtkake i trynet på noen! det er mer effektivt enn å servere tørt og passivt aggressivt brød hver dag.

men aller helst, kanskje vi skal prøve å oppføre oss litt mer som red velvet cupcakes fra hummingbird bakery, eller noe annet fantastisk, for jeg tror det føles bedre for de fleste.