16. februar 2012

sekstendefebruar

en god kopp te kan varme deg opp innvendig, renne igjennom deg og gi deg den følelsen; den følelsen av at alt er ok, at ingenting kan stoppe deg, at det kommer en dag i morgen, den følelsen av å få kyss på innsiden av halsen og en varm klem i en kopp. så hvis forelskelse hadde vært en drikke, så måtte det nok blitt te.

men du veit, noen ganger så drikker man så fort eller velter tekoppen, og man skoldes. det er sånn et knust hjerte føles. litervis av kokende vann nedover kroppen, som brenner utenfra og innover. noen ganger prøver en å ignorere det. skriver om skole og lekser i dagboka i stedet for det du tenker på. kysser andre enn den du vil ha. men hva gjør du hvis du får brannsår? du kan velge å la det være, la det infiseres og spre seg, gjøre deg syk, svak, ødelagt - verre og verre og verre. eller du kan ta fram antibac og vaske deg på henda. smøre på desinfiserende sårsalve. legge på kompress og bandasjer. rense det tre ganger om dagen til huden heles, smøre på lavendelolje morgen og kveld, slik at det går fra å være et hull, til noe hardt, til noe som ligner mer og mer på hud. noen ganger blir det arr, men andre ganger kan det bli en fjern skygge, en flekk av hud som er litt brunere enn den andre, en flekk av hud som glemmes etterhvert. og plutselig kan du høre på musikk igjen, og spise uten å bli kvalm, og kysse andre uten å gråte. det er ok å brenne seg, men ta vare på deg selv, ok?

4 kommentarer:

  1. så vakkert at jeg har ikke ord.

    SvarSlett
  2. åh! du er så uendelig flink til å skrive.
    'skriver om skole og lekser i dagboka i stedet for det du tenker på. kysser andre enn den du vil ha.'
    det gjør så vondt, men av og til er det så nødvendig. nå skal jeg drikke te og lure på når jeg kan kysse andre uten å gråte.

    SvarSlett