5. september 2011

femteseptember

kilde


du skal få en dag i morgen, med blanke ark og fargestifter til. 

det er så altfor lett å slutte å tro på det. det er så altfor lett å tro at den personen du har vært i dag, har begrenset den personen du kan være i morgen. vi lar fortida spise oss opp. vi tenker at den matretten vi smakte en gang og ikke likte, den kommer vi ikke til å like. vi tenker at en vi krangla med for fire år siden aldri kan bli en venn. vi tenker at vi ikke er flinke til noe fordi vi ikke fikk det til dagen før. men vi velger selv hva vi vil ta med oss videre. vi kan velge å la alt det som tynger oss ned være igjen i fortida. vi har ikke plass til det. for det kommer en dag i morgen, og i morgen har jeg lyst til å fly. 

4 kommentarer:

  1. Nja. Jeg vet at ting kan forandre seg. Da jeg var liten elsket jeg brunost, så spiste jeg det ikke på sånn 17 år, før jeg fant ut at jeg måtte prøve igjen og se om det var noe, og nå elsker jeg det igjen. Og alltid, de beste vennenene jeg har er de jeg var mest skeptiske til da jeg traff dem aller første gang. Så skeptisk at jeg var med på å baksnakke dem først, men nå er de mine beste. Også i dag har jeg lest fem timer på en tekst og jeg skjønner fortsatt bare litt, men jeg forventer at jeg skal skjønne alt i morgen, etter forelesningen. Og i dag har jeg hatt livets andre yogatime og jeg mister balansen hele tiden, men om en måneds tid, da satser jeg på at jeg har den. Ting går sakte, ting som man ikke greier i dag, kan man klare siden. Man må bare ha troen på det, og være åpen.

    SvarSlett
  2. hjerte på det. takk for påminnelsen.

    SvarSlett
  3. dette var nydelig og fylt av håp

    SvarSlett