2. november 2010

andrenovember


man trenger ikke lytte til alexisonfire mer enn noen sekunder for å forstå at det som kommer ut mellom vokalisten dallas green sine lepper ikke er mjuke kjærlighetserklærlinger og glemte sorger. det er aggresjon, det er hat, det er adrenalin, og det er fint, på sin måte. 

derfor blei jeg veldig overraska når jeg oppdaga city and colour - dallas green sitt soloprosjekt. hvordan kan jeg forklare hva denne musikken gjør for meg? det er som angst og mørke netter er svøpt i gitaren. alle sangene stryker deg over underarmene, opp om skuldrene, oppover nakken, så mjukt, og de forteller deg akkurat det du trenger å høre. de forteller at noen forstår. de snakker om kjærlighet, liv og død, og de forteller det så riktig. det er city and colour jeg hører på når jeg ikke får sove om natta. det er city and colour jeg hører på når jeg må legge meg ned på badegulvet fordi alt blir for hardt. det er city and colour, alltid. dallas green holder deg i henda med stemmen sin når ingen andre kan gjøre det. han kler deg i varme gensere når du fryser. og han husker alltid bursdagen din. 


jeg klarer ikke velge en sang å sitere egentlig, fordi alle ordene er sanne, alle gitartonene er fantastiske, det er så enkelt og ekte. sleeping sickness var den første sangen jeg hørte. 

I awoke only to find my lungs empty
and through the night, so it seems I'm not breathing
and now my dreams are nothing like they were meant to be, 
and I'm breaking down, I think I'm breaking down. 

and I'm afraid to sleep because of what haunts me, 
such as living with the uncertainty
that i'll never find the words to say which would completely explain
just how i'm breaking down



city and colour, det er det jeg føler nå, det er det jeg hører nå. lytt til det, vær så snill? 
(bilder fra last.fm)

5 kommentarer:

  1. Hadde jeg vært Dallas Green og hadde lest dette innlegget (forutsett at jeg kunne norsk, så klart) hadde jeg helt sikkert blitt så rørt at jeg begynte å grine. Nydelig skrevet.

    SvarSlett
  2. Vet du...nå har jeg lest alt du har skrevet her. Fra begynnelse til slutt (fortsettelse). Du raner meg for nattesøvn. Men jeg tror det er bra, for man husker jo best det man leste rett før man sovnet...sier de ikke det?
    Jeg håper det er sant.

    SvarSlett
  3. kjære anonym, jeg skulle ønske jeg visste hvem du var, fordi jeg blei så utrolig glad når jeg leste dette! jeg håper du ser dette, for jeg satt utrolig pris på kommentaren din, den varma.

    og kristine, tusentusen takk! du er så snill, og jeg blir så glad når en ekte forfatter liker det jeg skriver!

    SvarSlett
  4. Det var heldigvis sant, det med lesingen... :)
    Nå skal jeg høre på City and Colour.

    SvarSlett
  5. det er vel bare en ting å si: city and colour <3

    SvarSlett