hun begynte å røyke sigarettene hans. hans merke, hans kartonger. hele innsida hennes var krakelert i stykker, bare huden holdt det hele sammen. røyken fra hans lucky strikes fungerte som et slags lim, et slags noe, som utsatte implosjonen. hun trakk inn, djupt - åh, så djupt at det føltes som hjertet hennes fortsatt banka, om enn for et øyeblikk.
hun begynte å gå med klærne hans. de holdt henne sammen som et ekstra lag med hud. hun trakk til seg luktene, innhalerte det meste hun kunne av ham, som for å ha ham inni seg. hun pakka alt tett om seg selv. holdt armene om seg, som om hun var redd for å falle fra hverandre.
for før eller siden gjør tobakken lungene like svart som hjertet hennes, og klærne slutter å lukte av ham. da faller alt sammen. da knuser alt. innenfra, og ut.
<8!
SvarSlettdu skriver igjen<3 !
SvarSlettdu er utrolig.
SvarSlett