ellevtefebruar

hvis man snører på seg skoene og tar steget ut i verden er det lett å la seg fange av alt det vi mennesker har klart å skape. hus som er så mye høyere enn meg, vakre vinduskarmer, glassmalerier, slott av stein, mobiltelefoner som lar musikk strømme inn i ørene våre, biler som forflytter mennesker rundt og rundt raskt og lett. men hvis vi flytter øynene forbi det vi har skapt og til det som alltid har vært her, så ser man kontraster i det at, det vi skaper er symmetrisk, det er firkantet eller sirkulært eller triangulært, men sjelden skjeivt, asymmetrisk og flommende i uventende mønstre. naturen har ikke plass der inne, naturen flommer utover og snor seg i all slags former, blomstene springer ut i en harmoni av asymmetri, trærne vokser oppover og utover, noen greiner små, noen store, stadig vakrere, stadig i utvikling. vi er ikke skapt til å være symmetriske, det ene øyenbrynet vil alltid være litt tjukkere enn det andre, overleppa er kanskje litt skeiv, den ene foten lengre enn den andre, håret tykkere på venstre side enn på høyre, og inni oss er ikke organene jevnt fordelt fra midten og utover, de utfyller hverandre i balanse, noen på den ene siden, noen på den andre. vi sikter mot et skjønnhetsideal preget av symmetri, av stramme linjer og rette linjer, men vi er ikke firkantete, vi er i alle slags former, med en hud av føflekker, fødselsmerker, arr, nupper og hår, og vi burde omfavne skjønnheten vår i sin unikhet, omfavne det faktum at vi ikke kan kopieres eller masseproduseres. i vår utvikling må vi huske på at alt som er firkantet, symmetrisk, perfekt, er dødt, og at alt som vokser, utvikler seg, spirer, blomstrer og lever, er vakkert i seg selv, i sin uforutsigbarhet og sine små detaljer, som et hakk i øyenbrynet eller en føflekk på irisen, eller et bortgjemt arr, små hemmeligheter som utsiden bærer med seg, som man kan kysse og lagre i hjertet sitt.

tiendedesember

jeg kjenner så mange fine jenter som gråter. som gråter fordi de ikke har kysset noen, eller fordi de har drukket for mye vin, eller fordi de ikke var best i klassen på den prøven, eller fordi de gjorde noe feil på jobb og sjefen kommenterte det, fordi de ligger med for mange, fordi de ligger med for få, fordi de aldri blir sjekket opp eller fordi de blir sjekket opp for ofte, fordi de ikke klarer å holde kjeft når de "burde", fordi de ikke tør å si meningen sin, fordi de har for store lår eller for små pupper eller omvendt, fordi de har slitte hårtupper, fordi de ikke tror de er bra nok. jenter som sitter oppe hele natta for å øve til den prøven, som holder inne magen mens de har sex, som kysser for å gjøre noen glad og ikke fordi de har lyst, som ikke spiser bursdagskake for det gjør sikkert ikke kate moss, jenter som hele tida må bli bedre.

kan vi ikke la 2013 være året vi lærer å ikke være perfekte? året vi lærer at det er ok å spise sjokolade på søndager (og onsdager og mandager) helt uten dårlig samvittighet, at vi kan ligge med akkurat så mange vi føler er riktig, at vi ikke trenger å bli kysset for å være bra, at vi ikke trenger å se ut som jentene i motebladene, at det er lov til å bruke penger på sko og leve på havregryn noen dager hvis det er det vi vil, at vi er flinke nok til å fortjene like mye ros som alle andre, at vi fortjener å tjene like mye som guttene og få se på tv mens de vasker opp en gang i blant. kan ikke 2013 være året vi sier til noen et så fantastisk den kjolen så ut på deg! uten å følge opp med ødeleggende jeg hadde sett helt grusom ut i den fargen, året vi lærer selvforsvar istedet for selvangrep, året vi skriver kjærlighetsbrev til oss selv (for da gjør det ikke noe å ikke få svar), året vi hører på wear sunscreen og leser blader med bilder av kreative jenter og historier om drømmer og kjærlighet istedetfor blader som forteller hvordan vi kan kjøpe og jobbe oss mot perfeksjon? kan ikke 2013 være året vi tegner hjerter rundt fødselsmerkene våre, vi gir huden fuktighet istedet for kjeft hvis den blir irritert, vi smører oss med bodylotion når vi husker det og ikke bryr oss når vi glemmer det, snur det andre kinnet til hvis noen slenger en slem kommentar og gir dem fingeren og går hvis de ikke gir seg. kan ikke 2013 være året vi tør å rekke opp hånda når vi har noe å si, og leser blogger som youareremarkable og galadarling eller hva som helst annet som hjelper helt til vi kan våkne om morgenen og se oss i speilet og vite at vi er bra nok, akkurat sånn, usminket og med bustete hår, for vi er vakre og sterke og kreative og spennende og intelligente og menneskelige. kan vi ikke prøve på det?