en gul koffert

klær foldes til nette firkanter, smykker trykkes på plass i små smykkeskrin, sminkebørstene vaskes og legges i esker, poser med te, krydder og sjokolade pakkes inn i sokker og votter så de ikke skal knuse, det snør ute og det føles ut som om hele livet pakkes inn i en gul koffert, og som om hjertet fylles litt mer med hjemlengsel for hvert plagg som pakkes ned. hjemlengsel før jeg har reist, hjemlengsel før jeg har landet. det er alltid en egen følelse av savn når man er såvidt på vei ut døra, før man har laget fotspor i snøen og krysset landegrenser, en følelse av savn når togdørene lukker seg seg og man ikke kommer seg av igjen, når flyet letter, når flyet lander, når man plukkes opp og kjøres hjem et annet sted. men - når kofferten plasseres på gulvet igjen, kjolene kan henges på fløyelshengere og buksene kan foldes i for trange skuffer, pakkes hjemlengselen ut og vekk, og jeg innser at selv om jeg akkurat dro hjemmefra, er jeg likevel hjemme igjen.

tjuesjuendeoktober

jeg begynte på universitet så snart jeg kunne, fordi det var så mye jeg ville lære, fordi versjonen av meg selv da jeg var 11 år satt på internett og leste om alle de forskjellige kursene man kunne ta og alle de fantastiske universitetene man kunne gå på, jeg drømte meg vekk til gamle bygninger og fremmede språk, og tok sjansen og flyttet over dammen til en liten engelsk by med gamle slott og katedraler som for å holde et løfte til både fortida og framtida om å la hjerte og hjernen vokse seg større, med åpne dører og rom fylt med skatter. nå drømmer jeg innimellom om å ta et friår, fordi det er så mye jeg vil lære. jeg vil lære hvordan det er å være kvinne i en helt annen kultur i min egen, jeg vil lære om skjønnhet fra alle verdens kanter, for å se hvordan det vi bestemmer oss for å dyrke er så selektivt, så tilfeldig, jeg vil drikke lokalbrygget øl vin brennevin saft eller juice og spise nasjonalretter, besøke templer som tilhører religioner jeg ikke har hørt om, lære navn på planet jeg ikke visste fantes og lære uttrykk som ikke kan oversettes til andre språk, jeg vil lære verden å kjenne, ikke bare gjennom bøker, forskningsartikler og teorier, men gjennom mennesker som har følt på, sett på, smakt på, luktet på og hørt på alt det man kan kjenne fra alle verdens kanter. hva ville du gjort, hvis du hadde et år, eller en måned, til å dra på eventyr?

niendejanuar

snek oss bort til paris for helga, til fransk, dansing på trange klubber, vandring i vakre gater, kyss i kroker på fotomuseum og i gamle fotobokser, italienske restauranter med prosecco og stearinlys og sjarmerende menn med rar aksent og fine briller, til å holde hender hele dagen og kysse i trange bakgater og foran monumenter og sovne tett i dobbeltseng. paris er alltid så magisk, og jeg lurer på om det er fordi det er så lett å la seg forføre av de vakre bygningene og de mange parkene, av fortauskaféne og bakeriene og rødvinsglassene, fordi det er noe spesielt med byen, eller om det er fordi man er innstilt på at det er et magisk sted. for er det ikke noe med det, at når en reiser et sted så trakter man etter de beste stedene å spise lunsj og de fineste museumene og de beste mojitoene og man tar på seg de beste skoene og finner nye steder å kysse hele tida, mens hjemme er det kanskje lettere å la seg fange av hverdagen, kjøpe kaffe på kaffebrenneriet eller bare lage pulverkaffe selv, spise knekkebrød med jarlsberg på til lunsj og kanskje vi glemmer at en gang har kanskje noen dratt på ferie dit vi bor, og oppdaget at de selger fantastisk pizza rundt hjørnet, kanskje vi glemmer at det finnes magi overalt. så i år skal jeg prøve å ta med meg paris i hjertet, prøve å bære det rundt og huske at det er lov å leite etter klubbene som spiller best musikk og kaféne som har den beste kaffen og spise den beste yoghurten de har i butikken på en hverdag og gå på vindusshopping i butikkene og kanskje gå på museum eller i botanisk hage, være litt turist i egen by, eller kanskje ikke turist, kanskje mest oppdagelsesreisende, oppdagelsesreisende hver dag, selv om man ikke alltid kan dra et nytt sted eller til et nytt land, så kan man jo prøve en ny iskremsmak eller en ny middagsrett eller en ny kafé eller et nytt sted å danse, og det er fint, det er så fint.

tiendeoktober

paris var pene piker, små gater, ølklissete dansegulv, pene steder, vin, tortilla-chips, sene netter, metroturer, bokhandler, bokhandler, bokhandler, og kjærlighet. kjærlighet på gulvet og på veggene og i gata og i ørene og overalt. det beste er når man har vært et sted og hadde det så fint at man ikke ville dra og kommer hjem og savner det. det er fint fordi man blir glad når det er ganske fint å være hjemme likevel, med fine folk og post-it-lapper på speilet, og det er fint fordi man lengter etter noe. etter å reise tilbake og gå med fine briller og lange skjørt og lese alle bøkene på shakespeare and company og gå langs rue oberkampf og spise makroner på kirkegården og alt det man gjorde og ikke har gjort som man vil gjøre. det er fint fordi man føler seg levende og inspirert og lengtende. paris var bra.

hvordan var din ferie? 

tjuefemteapril

(hei, har dere hatt en fin ferie?)

fjortendeapril

i morgen flyr jeg til københavn. det er flukt fra hverdagen; fem dagers glemsel og nye minner.  jeg går rundt i en the strokes-tåke og lurer på hva jeg skal pakke. jeg skal i hvert fall fotografere alt det hjertet mitt ser i byen, jeg skal ta med gullmynter og kjøpe fine kjoler, jeg skal drikke rødvin og male leppene med leppestift. jeg har ikke noen spesifikke planer, det er kanskje det som er det beste. at vi har tid til å gå oss bort eller sitte stille, tid til å drikke et glass vin altfor tidlig på dagen, og til å glemme tida. 

femtendemars

paris var nostalgisk. det var som å besøke en venn man ikke har sett på lenge og gjennoppdage alle de tingene man hadde glemt at man elsket: den rare latteren, smilehullene, faktene ved hendene, hvordan håret ser ut i lyset, alle krikene og krokene i personligheten - slik føltes paris ut. det føltes som å være på oppdagelesferd i et sted man egentlig kjenner, men samtidig ikke kjenner i det hele tatt. selv å gjøre ting som jeg har gjort flere ganger før føltes nytt og spennende. paris kjentes fritt, for paris er fritt. paris var fylt med tørr brostein og høye hæler. det var fylt med stappfulle bruktbutikker og koselige menn som ga en roser på metroen, sånn bare fordi. det var fylt med plystring og rar musikk, rødvin og crème brûlées, med venner, latter og smil. og lys. det var så fantastisk lys, hele tida. paris var vakkert. jeg prøvde å fange det med fotoapparatet.

det var litt om paris. 

dagens soundtrack

sjettemars

åh, gjett hva jeg gjør i dag?
jeg setter meg på et fly til paris. jeg kommer fram til byen når alt er mørkt og nesten stille, midnatt, da skal jeg spise en crème brûlée og kjenne hvordan bylufta treker inn i meg. så skal jeg trekke inn i bylufta og forsvinne for ei uke. det blir veldig fint. ønsk meg god tur!

kilde

tjueåttendefebruar

kilde

hvis paris hadde vært en gutt, hadde han vært en litt trist, men veldig vakker gutt. en gutt med sort slitt dressjakke som sitter på kafé, med et pent og enkelt ansikt og trekk som forteller en historie. han hadde hatt lange fingre som holder sigarettene sine mellom tommelen og pekefingeren, fordi han er ikke helt som alle andre. paris drikker kaffen sin med helmelk, og lar den stå til den nesten blir kald, han skribler vakre historier på servietter. han prøver å være usynelig, sitter på bordet innerst i hjørnet, men alle ser ham, alle ser de forlokkende skyggene i ansiktet hans og de djupe øynene som har tusen kjærlighetshistorier, tusen fortellinger, tusen drømmer og kirsebærblomster i seg. hvis paris hadde vært en gutt ville han hatt varme hender. hender som trekker deg inn og gjør deg skikkelig forelska.

nå reiser jeg snart. 

tjuendejuli

tolv timer, fire flyplasser, én roman og to spillelister. jeg har vært ute og reist i det siste. men nå er jeg tilbake tror jeg, jeg har kommi hjem (selv om det er omtrent en måned siden jeg kom hjem fra france, har jeg ikke egentlig landa enda. det er fortsatt klær over mesteparten av gulvet mitt, kofferten min har vært konstant halvveis utpakka og så pakka på nytt igjen, og jeg har ikke tilbrakt så mye tid på rommet mitt. det ligger fortsatt en halvmeter med post stabla i høyda på skrivebordet mitt, og jeg har ikke plass til keyboardet noe sted, men det ordner seg. jeg er tilbake nå. det jeg egentlig ville skrive om er flyplasser:

det er en underlig ro som fyller flyplasser, til tross for skrikende italienere, høytalere med gresk, utallige sikkerhetskontroller og passkontroller og de samme spørsmålene igjen og igjen. for hvis man setter seg ned, så ser man det: alle venter på noe. de er enten slitne eller spente, opprørte eller glade, men de venter på noe. det er en forening av tusenvis av mennesker som ikke har noe til felles, (kanskje bortsett fra destinasjon og avreisessted) annet enn at de skal reise et sted. jeg føler jeg blir kjent med disse menneskene ved å se på ansiktene deres og gjette hvor de skal, hvor de kommer fra. i dag så jeg ei jente som så ut som hun skulle hjem for første gang på lenge, i en begravelse. et annet par så ut som de skulle i bryllup, de smilte og det var en slags gnist i øynene deres, håp, inspirasjon. en liten asiatisk gutt kom bort og begynte å slå broren min på låret. broren min svarte med å slå seg selv på låret. så blei de sittende lenge å bare le og se på hverandre, mens den lille gutten slo og slo, i låret til broren min, på meg, på stoler, og han lo! han var herlig, men litt rar. han slo hodet sitt i en stol så han falt, men han fortsatte å le. dessuten var det en kjendis på flyet mitt til oslo! jeg er ikke så kjent med musikken til missy elliot, men det var kult fordetom. hvordan er sommeren?

niendemars

nå, etter å ha vært der andre gang på bare noen få uker, føler jeg for å skrive et innlegg om hvor fantastisk paris er! men det er lett å gå seg bort i europas største by, så hvor skal jeg begynne? i løpet av min tid har jeg sett karusellen fra amélie og sett gjennom den samme kikkerten som nino, jeg har sett moulin rouge og kjørt metro i nedoverbakke, eiffeltårnet blunka til meg, og det var nydelige små bøker og plakater i latinerkvartalet, jeg var på nattmesse i sacre coeur og tente lys i notre dame, spiste middag på små franske, indiske og koreanske restauranter og sjokoladekake med gullstripe på, kjøpte nydelige kjoler og rare hoppedresser i vintage/second-hand butikker! dette blir bare rot, så da gjør jeg som historielæreren og skriver ei liste.

paris er fantastisk fordi:

- man kan gå lenge og lete etter en fin restaurant å spise på, også løpe inn på et bakeri rett før det stenger og kjøpe to makroner, en med smak av bitter sjokolade og den andre av lakris.
- man kan gå med fine kjoler og sko som lager fin lyd på brosteinen
- det er utrolig mange pene pariser-gutter!
- stemninga i byen er så mjuk og fin
- de har en alice i eventyrland tesalong på printemps akkurat nå
- man kan kjøpe fine ting, litt sånn her :

med fine ting i også

har dere vært noen fine steder i det siste?
og hva bør jeg gjøre neste gang jeg drar til paris om fem uker? hjerte.