fjerdenovember

etterhvert som vi blir eldre er det forskjellige kvaliteter som settes pris på; kontroll, kunnskap, presisjon, det å kunne rynke på nesa over en vin dersom den ikke er dyr nok eller å finne noe kritikkverdig ved ca. hver plate eller film post 2000-tallet. men det er en kvalitet vi glemmer, en kvalitet som barna har skjønt for lenge siden, og som føles så mye bedre - bli overveldet, overrasket og imponert! istedetfor å irritere deg over pilotens hakkete landing, se ut av vinduet på flyet idet det er på vei ned, på hvordan alle husene ser ut som legobrikker og menneskene som tinnsoldater, og ta innover deg at du har flydd - svevd i himmelen for å komme fra et sted til et annet. smil av hvordan fyrverkeriet sprer himmelglitter over natta, av hvor magisk juletreet ser ut, av ansiktet til et lite barn som fremdeles tror på nissen, av hvor utrolig godt kakao med havsalt og chili er, av hvor varme de nye sokkene dine føles eller hvor pent det skjørtet du prøvde å sy ble. vi lever i en verden hvor det noen ganger skjer forferdelige ting, og man skal ikke snu ryggen til dem og ignorere dem, men leit etter lyset der lyset finnes, og skriv en liste over de små tingene som gjør verden bedre, som virker magiske, og bli overveldet over hvor vakkert alt kan være, det føles bra, jeg lover.

tjuefjerdeoktober

forstå'else -n


1 det å forstå; oppfatning, betydning elevenes f- av stoffet / ha f- for det som foregår / i denne f-n av teksten2 sympati vinne f- for noe / komme til f- med noen enighet / vise f- for / handle i f- med elevens foresatte i overensstemmelse med / arbeide for bedre f- mellom de to landene

kilde

 

6 876 812 369, sånn ca. mennesker i verden. og vi er alle så utrolig forskjellige. 6 876 812 369 stemmer. 6 876 812 369 fingeravtrykk. 6 876 812 369 iriser. tenk på alle de forskjellige håndtrykkene! de forskjellige kyssene! ingenting er likt og alt er forskjellig, men noen ganger tenker jeg at vi alle har en ting til felles - vi vil så gjerne bli forstått. og hvorfor er det så vanskelig, egentlig? kanskje fordi vi krever feil ting. det å møte en person som skjønner akkurat hva du mener når du sier at du har det vondt, som har kjent akkurat den følelsen, den samme tyngden i underarmene og hvordan sukkene jobber seg igjennom kroppen din som en ekstra puls - det er ganske sjelden .vi har ikke alle opplevd det samme og vi kan ikke alle relatere oss til de samme tingene.

 

og det er ok, det er det. men hvorfor er det så vanskelig å forstå et vi er forskjellige? er det ikke egentlig åpenbart? for hver person man ser i øynene, for hvert menneske man berører, bør man jo forstå det. og det er kanskje det som er det viktigste; å erkjenne at vi alle vil noe, og akseptere selv det man ikke forstår.

 

(men det aller viktigste er å prøve å forstå seg selv.)

tjueandreoktober

kilde

det er fint at den du er er som et lerret. uansett hva som skjer, kan du alltid legge på nye strøk med maling. du kan bli avhengig av en person, la ham male deg i favorittfargene sine, lag på lag, til du nesten har glemt hvem du er. du kan inspireres. du kan bli knust så hardt at hele lerretet blir sort, og det må ti tusen lag til for å glemme det. og du veit at det er der, sånn at hvis du hadde skrapa igjennom, ville du sett det. du føler det fortsatt. men du kan alltid male om. du kan alltid finne opp deg selv på nytt. (og hvis noen kjører en kniv igjennom lerretet; teip, lim, mer maling, det går bra). det er fint. det gjør det greit å satse. det går aldri tomt for maling, det er aldri for seint å forandre seg.