tiendedesember

jeg kjenner så mange fine jenter som gråter. som gråter fordi de ikke har kysset noen, eller fordi de har drukket for mye vin, eller fordi de ikke var best i klassen på den prøven, eller fordi de gjorde noe feil på jobb og sjefen kommenterte det, fordi de ligger med for mange, fordi de ligger med for få, fordi de aldri blir sjekket opp eller fordi de blir sjekket opp for ofte, fordi de ikke klarer å holde kjeft når de "burde", fordi de ikke tør å si meningen sin, fordi de har for store lår eller for små pupper eller omvendt, fordi de har slitte hårtupper, fordi de ikke tror de er bra nok. jenter som sitter oppe hele natta for å øve til den prøven, som holder inne magen mens de har sex, som kysser for å gjøre noen glad og ikke fordi de har lyst, som ikke spiser bursdagskake for det gjør sikkert ikke kate moss, jenter som hele tida må bli bedre.

kan vi ikke la 2013 være året vi lærer å ikke være perfekte? året vi lærer at det er ok å spise sjokolade på søndager (og onsdager og mandager) helt uten dårlig samvittighet, at vi kan ligge med akkurat så mange vi føler er riktig, at vi ikke trenger å bli kysset for å være bra, at vi ikke trenger å se ut som jentene i motebladene, at det er lov til å bruke penger på sko og leve på havregryn noen dager hvis det er det vi vil, at vi er flinke nok til å fortjene like mye ros som alle andre, at vi fortjener å tjene like mye som guttene og få se på tv mens de vasker opp en gang i blant. kan ikke 2013 være året vi sier til noen et så fantastisk den kjolen så ut på deg! uten å følge opp med ødeleggende jeg hadde sett helt grusom ut i den fargen, året vi lærer selvforsvar istedet for selvangrep, året vi skriver kjærlighetsbrev til oss selv (for da gjør det ikke noe å ikke få svar), året vi hører på wear sunscreen og leser blader med bilder av kreative jenter og historier om drømmer og kjærlighet istedetfor blader som forteller hvordan vi kan kjøpe og jobbe oss mot perfeksjon? kan ikke 2013 være året vi tegner hjerter rundt fødselsmerkene våre, vi gir huden fuktighet istedet for kjeft hvis den blir irritert, vi smører oss med bodylotion når vi husker det og ikke bryr oss når vi glemmer det, snur det andre kinnet til hvis noen slenger en slem kommentar og gir dem fingeren og går hvis de ikke gir seg. kan ikke 2013 være året vi tør å rekke opp hånda når vi har noe å si, og leser blogger som youareremarkable og galadarling eller hva som helst annet som hjelper helt til vi kan våkne om morgenen og se oss i speilet og vite at vi er bra nok, akkurat sånn, usminket og med bustete hår, for vi er vakre og sterke og kreative og spennende og intelligente og menneskelige. kan vi ikke prøve på det?

tredjedesember

jeg er så redd for å våkne en dag og føle at jeg har glemt å fargelegge utenfor strekene, at jeg har holdt meg innenfor boksen, og at nå er det for seint å ta på oransje leppestift og danse på gata, for det eneste jeg har er en stor boks med anger, istedenfor glitter og glede og kyss og kjærlighet - så derfor vil jeg ha eventyr i hverdagen. men som student kan jeg ikke hoppe på første fly til budapest eller st petersburg, selv om jeg aldri har vært der før og gjerne vil se dem, jeg kan ikke kjøpe champagne hver onsdag eller nye paljettskjørt bare fordi jeg har lyst, og det er lett å la seg avskrekke av alle de som har en jobb som sender dem verden rundt eller jobber med eventyr som å fotografere pene jenter eller danse i store teatersaler når man selv sitter i et grått rom og leser leser og skriver essay. så dette handler om de små eventyrene. om å kjøpe en annen type juice, om å gå en annen vei hjem fra skolen, om å melde seg på workshop i en ny type yoga, om å ønske seg smoothiemaskin til bursdagen sin så man kan lage smoothie hver søndag, om å gå ut å danse hele natten selv om man er for blakk til å kjøpe drinker, om å kjøpe te som kommer i pene pappesker og henge etikettene på veggen, om å være kreativ og finne på fine julegaver til alle man er glad i selv på studentbudsjett, om å tegne flygende sommerfugler og varmluftsballonger og drager, om å glede seg til neste gang man kan kysse, om å øve å stå på henda, om å bruke en binders til å lage prikker på neglene sine, om å låne kjoler av venninner eller sy om et skjørt man har, om å klippe snøkrystaller i printerpapir og skrive historier om eventyr man skal dra på en gang man kan. vi har ikke alltid muligheten til å reise verden rundt, men vi har muligheten til å utfordre oss selv til å gjøre hver dag til noe som er litt annerledes fra noe annet, sånn at vi ikke glemmer, aldri glemmer, at vi er drømmere som skal fargelegge utenfor strekene og lage kunstverk som er finere enn de noensinne trodde kunne forekomme i en fargelegningsblokk, at vi skal leve.

tredevtejanuar

innerst inne tror jeg ville alle beundrer dem. noen vil kanskje ikke si det høyt, noen vil kanskje ikke innrømme det for seg selv, men jeg tror at hvis du spør hjertet, så vil det svare ærlig: vi vil være mer som dem som er friere enn oss. hjertet er født fritt, men vi fanger det. vi bygger vegger rundt det som ingen må rive ned. dører som vi låser for alltid. vi glemmer hvordan det var da vi stilte spørsmål om alt vi lurte på uten å føle oss dumme. vi glemte hvordan det var å være så nysgjerrig på livet at man aldri hadde lyst til å legge seg, hvordan det var å føle virkelig fryd over sommerens første is uten å tenke på hvor usunn den er, hvordan det var å løpe barbeint gjennom skogen på jakt etter de som har gjemt seg i gjemsel, eller bare på jakt etter nye eventyr. følelsen av å ta opp et helt nytt instrument, en gitar, en banjo, en mandolin, eller å sette seg ved et piano og føler at man skaper musikk, virkelig og ekte musikk, og det å synes det er vakkert bare fordi det er. kanskje vi glemte det en gang for lenge siden, fordi så mange andre viktige ting kom, vi gikk hånd i hånd med noen som ledet oss på de stiene de syntes var riktig for oss, og nå står vi her og tror at vi aldri kan komme tilbake. står her og hvisker bak ryggen på de som fortsatt kan hoppe i sølepyttene. men uansett om vi har glemt alt, så kan vi klare oss, så lenge vi husker én ting:

den eneste som stopper deg er deg selv.