reise i en annen

for å stilne mine egne tanker svømmer jeg i andres historie, forsvinner inn i sidene og ikler meg deres hud, kjenner hvordan pulsen deres øker og senkes, elektrisiteten i kroppen deres, de tunge hjertene og stive leddene; det er en midlertidig flukt. litt etter litt blir de ekte for meg, og jeg kjenner det de opplever som om det skulle vært en nær venn, som om det skulle vært meg, og deres angst iblandes min, og i jakten på søvnen dukker de opp i underbevisstheten, smelter inn i den delen av hjernen min som spinner spinner spinner og aldri stopper, som alltid er på vei mot en katastrofe, og i drømme lever jeg deres dilemmaer, våkner opp svett med et pumpende hjerte, trekker beina opp under meg og setter meg inntil veggen, kjenner på senga under meg og rommet rundt meg, kommer tilbake til virkeligheten - vekk fra deres historie og tilbake til den jeg søkte tilflukt fra i utgangspunktet.