det er lett å dele livet opp i ventedager og dager man venter på, å lage små tall i hjørnet på dagboka eller krysse av i kalenderen, telle ned til neste bursdag/neste gang man får kline/neste reise/neste høytid/neste eventyr. jeg har alltid en klokke som teller nedover til noe fint tilgjengelig, som for å minne meg selv på at snart kommer en mandag som ikke er blå i det hele tatt, eller en natt man ikke trenger å gå hjem, men samtidig forsøker jeg mer og mer å slette ventedagene fra kalenderen min. for hva hvis vi mens vi venter, bare er? og fyller ventedagene med små høytider i seg selv, et sjokoladerituale hver kveld og et terituale hver morgen, en film man har ventet på som man kan gi seg selv i gave, utkledningsfest hjemme aleine eller 1/5/100 andre, fine servietter til hverdagsmiddager, leser vakre ord mellom bokpermer før man sovner på puta og møter dagen med trøtte eller våkne smil?
noen dager vil alltid lyse litt mer opp enn andre i kalenderen, de som er fylt med julepresanger, familiebesøk, flyturer, kyss, mennesker man er glad i eller overraskelser man har ventet på, men alt det andre magiske som man glemmer å vente på, de helt enkle, hverdagslige og potensielt vakre tingene trenger også å løftes opp og fram - og om vi gjør vil hver dag være verdt å vente på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar