27. april 2013

tjuesjuendeapril


jeg liker tanken på at poesi og handlingsreferat kan smelte sammen, skrev jeg en gang for lenge siden, for å minne meg selv på at livet kan være et eventyr, på at de historiene man forteller fra hverdagen sin kan være sene kvelder vandrende gjennom amsterdamsgater, kaféettermiddager med kyss og kaffe, nye sko med prikker på, kunstkvelder, vinkvelder, jentekvelder, dansekvelder og vennekvelder. det oppsummerer hvordan jeg vil leve livet mitt, hva jeg vil at skal være viktig og hva jeg vil fylle det med. men noen ganger, noen ganger sniker grå flekker seg inn i handlingsreferatet, ting man ikke kan snike seg unna, selvangivelser, legetimer, ventekøer på telefoner, studielån, offisielle skjema, abonnementer man har sagt opp som fortsetter å sende mail - ting som krever noe at du tar steget unna magien du vil ha i livet ditt, og forholder deg til noe som, hvis du er som meg, tapper både energi og glede ut av blodårene dine. så dette gjør jeg for meg selv: når noe nytt dukker opp i livet, noe jeg helst ikke vil forholde meg til og som jeg gjerne utsetter i en eller ti dager, så tvinger jeg meg selv til å håndtere det med en gang. få det ut av livet mitt og ikke la det henge over meg i dagevis og tappe eventyret fra hverdagen min litt etter litt. og når det er ferdig, så henter jeg litt ekstra magi, kjøper en god juice eller et magasin jeg ikke har lest før, låner en ny bok på biblioteket eller finner nok et prosjekt jeg kan begi meg ut på. hva gjør du?

2 kommentarer:

  1. Jeg utsetter. Det er som regel ting jeg håper "ordner seg av seg selv", men som ikke gjør det. Så bare hoper det seg opp, der på "må-gjøres"-lista. Til jeg finner ut at det ikke går lenger og tar meg sammen. Og da føles det veldig godt da det er ute av verden. Min løsning er lister, og det å bestemme seg på forhånd. I dag SKAL jeg. Da gjør jeg det og føler meg riktig så fornøyd med meg selv :)

    SvarSlett
  2. Utsetter.. Men i det siste har jeg utsatt mindre og mindre, og jobber for å utsette det enda mindre enn det igjen!

    SvarSlett