8. februar 2013

åttendefebruar

jeg går hjem fra forelesning og sola har gått ned, ser opp på himmelen, det er ingen stjerner, ikke en eneste stjerne, ingen måne, bare et svart teppe som ligger over meg, tjukke svarte skyer som dekker for lyset og svøper oss inn i natten altfor tidlig, jeg lurer på om det er stjerner hos deg, om du kanskje ser på dem ut vinduet, kanskje du leser ei bok og gløtter opp mot stjernene innimellom, eller spiller en fin sang på keyboard, eller ser på mtv, med gardinene trukket til siden og stjernelys trengende inn i rommet ditt, eller om det er like mørkt hos deg, om du har trukket gardinene sammen for å stenge ute mørket og slått på alt lys. lurer på hva hele verden gjør i dette øyeblikket, hvor mange det er som sover og drømmer om sitt første kyss eller har mareritt om å falle ned fra et høyt stup, hvor mange som sitter på sitt første stevnemøte og forgjeves prøver å finne en behagelig og flatterende posisjon på barkrakken, hvor mange som kysser, elsker, ler, danser, skriker, tegner, skaper, leser, snakker, forteller, lytter, klemmer, puster i dette øyeblikket, og om de er lykkelige.

1 kommentar:

  1. det er så fint og samtidig litt vondt å tenke på alle andre. det er så mange skjebner.

    SvarSlett