førsteseptember

hva er det som gjør at når noen forteller oss at agurk er egentlig en type melon så tenker vi enten at det er interessant eller "hvorfor forteller du meg dette"? velger vi selv hva vi vil oppfatte som interessant eller ikke? og hvor viktig er egentlig det som blir sagt i forhold til konteksten det blir sagt i og når på døgnet det blir sagt? hvorfor klarer vi ikke si til han fyren som vi kjenner litt som setter seg ned ved oss på bussen at "jeg er veldig sliten og har egentlig bare lyst til å høre på musikk nå", istedetfor å føre en halvhjertet, passiv aggressiv samtale? jeg tror vi kan jobbe med å bli bedre også i måten vi kommuniserer på. enten ved å si fira at vi trenger litt fred og stillhet, eller ved å velge å interessere oss for det noen forteller oss, ved å velge å være glad for at noen vi snakke med oss og ved å tenke på at der vi ønsker oss stillhet ønsker en annen noen å snakke med. det er ok å ikke alltid bry seg om hvorvidt agurk er en frukt eller en grønnsak, men det er ikke ok å ikke bry seg om mennesker - så kanskje vi kan åpne hjertet vårt mer slik at det er lettere for det å sende signaler til stemmebåndet, slik at vi kan gjøre verden litt finere, litt ærligere, litt åpnere - ord for ord.