3. august 2012

tredjeaugust

det er rart hvordan ingenting forblir det samme, selv ikke dikt vi har lest tusen ganger, sanger vi kan utenat, trær som ser ut som de står stille i tida, for verden forandrer seg i takt med oss og sangene jeg hørte på da jeg var fjorten betyr ikke det samme lengre fordi de treffer andre punkter i meg, barnebøker jeg har elska er vakre mer fordi de rommer minner enn fordi de rommer historier, og det å lese favorittboka si hvert år er både skummelt og fantastisk fordi det aldri er samme bok, menneskene forandrer seg, man blir glad i dem på nye måter, identifiserer seg med dem på nye måter, kjenner dem på nye måter. ingenting blir det samme, pappas fang er ikke det samme nå som det var da jeg var fire, gamle brev betyr noe annet hvis man har mista de som skreiv dem, gensere får hull, huden får smilerynker, og sidene i bøkene blir krøllete. men egentlig er det fantastisk - vi vokser i takt med verden, verden blir større og mindre etterhvert som vi lærer oss å se, og det betyr at vi kan velge selv, vi kan velge selv om vi vil at kakao skal være noe vi drikker hver fredag når vi endelig kommer hjem eller om det skal være et barndomsminne, vi kan velge selv hvem vi vil holde i hånda hele veien og hvem vi vil la gå, og hvis vi lukker øynene for en ting, åpner vi dem for noe annet. ingenting forblir det samme, men noen ting, blir bare bedre og bedre og bedre. kjærlighet. 

2 kommentarer:

  1. Herregud så fint. Du skriver fint, og det er så sant, og det er litt deilig å tenke på, det gjør alt litt mindre skummelt når du sier det på denne måten.
    Kjærlighet altså.<3

    SvarSlett