tjuesjuendejanuar

han forteller en vits, og du ler. det er den samme latteren og de samme ordene og dere snakker om de samme tingene. dere leser fortsatt samme type bøker, hører fortsatt på den samme musikk, han kan det du ikke kan og du kan det han ikke kan, og dere ser alt fra hvert deres hjørne av rommet - forskjellig. han er den samme, eller kanskje han er annerledes, øynene, smilehullet, latteren, ambisjonene, drømmene om å være en annen enn den han er og den spisse ironien. og du skjønner hvorfor du falt for ham, men når du reiser deg og går merker du det. at det ikke gjør vondt lengre. at du har vokst. og at kanskje det er ok at dere ikke kjenner hverandre lengre.