13. september 2011

trettendeseptember

takknemlighet er noe av det fineste man kan føle. på en tirsdag kan man for eksempel være takknemlig for:

kilde


(soundtrack)

biblioteket. biblioteket er som et fristed. biblioteket er den store, snille og utrolig kunnskapsrike onkelen som alle kan få lov til å stille spørsmål. det er et sted man kan bli barn igjen, man kan sitte inntil en vegg på gulvet og lese i barnebøker man hadde glemt at gjorde noe for den du er i dag. man kan reise til fjerne verdner. man kan legge en plan. de dagene kroppen er laget av glasskår og blodet bare er seig væske som renner ut av deg og legger igjen merker av tristhet, finnes det ei bok i et bibliotek som venter på deg og som kan gjøre det bedre. de dagene ingen av vennene dine forstår deg og ingen av stedene du pleier å gjemme deg føles som hjemme, kan du gå til biblioteket og finne et nytt land, ei øy som ligger i et hav mange timer vekk, der de lever på ananas og rare fisk og det er regnbuer oftere enn overskya, og du kan love deg selv at når alt dette er over så kan du rømme dit, og du holder. hvis du ikke har noen å prate med så kan du putte hemmeligheter i biblioteksbøkene og smile fordi noen kommer til å huske hemmeligheten din, selv om de ikke veit hvem du er. hvis du er blakk og ikke har råd til å gå på kafé eller kino eller teater, så er biblioteket gratis. for meg er biblioteket et tilfluktssted. et sted jeg kan dra for å få oversikt. et sted jeg kan dra for å få en plan. et sted jeg kan dra for å få inspirasjon. og et sted jeg kan bli barn igjen, og stille 400 spørsmål om dagen, og få svar. på alle sammen.

4 kommentarer:

  1. du er såsåså flink til å skrive. åh. du setter ord på akkurat slike tanker jeg har og det er så fantastisk. flinke du

    SvarSlett
  2. 8 ooo ooo titler<3 Snart (forhåpentligvis)

    SvarSlett
  3. veldig fin hyllest til biblioteka! no gler eg meg til å vere på biblioteket i fritimen i morgon :)

    SvarSlett
  4. jeg rett og slett elsker biblioteket. ikke på en sånn fjortis "jeg-elsker-og-hater-alt-mulig-rart"-måte, men på en dyp, ektefølt måte. det føles som hjemme, nesten uansett hvilket bibliotek jeg ender opp på, til og med her i Frankrike, langt langt hjemmefra, jeg er hjemme blant alle bøkene. hurra for biblioteket!

    SvarSlett