ellevteseptember

kilde

i begynnelsen forteller du deg selv at det ikke betyr noe. kanskje fordi det er sant. eller kanskje fordi du veit innerst inne at det er langt fra sant, men du har ikke forstått den ennå, så du sier det igjen og igjen at det betyr ikke noe det betyr ikke noe det betyr ikke noe. men du lar det ikke gå. det kommer igjen i drømmene dine og det kommer igjen i tankene dine, i mattetimen når du ikke forstår oppgave 2.312 eller på bussen hjem. du begynner å lure på om det betyr noe. så møter du ham kanskje igjen, på en fest eller på en buss eller på gata, men du er for dum til å innse at det betyr noe, du er for redd til å innse at det betyr noe, og du går derfor men knuste øyne fordi du ville at det skulle bety noe. det er sånn det begynner. men det går bra. for sakte men sikkert, så kommer du til innse hvorvidt det betyr noe eller ikke. og hvis det betyr noe så kommer du til å ringe ham eller møte ham på bussen eller på en fest, og du kommer til å la tida bestemme og innstinktene føre deg, og du har slutta å fortelle deg selv at det ikke betyr noe, du har slutta å lytte til deg selv, for du hører bare hjertet ditt. dunke høyere og høyere og høyere. det er sånn det begynner.