17. august 2011

syttendeaugust


kilde

plutselig kommer virkeligheten igjen. den kommer ikke smygende og prikker deg på skulderen mens den hvisker deg i øret og kysser deg i nakken og sier at; nå må vi tilbake igjen. den river opp dørene, gir deg et glass vann og sier at, nå må alle fly hjem, nå skal døgnet ha tjuefire timer igjen og du har forsovet deg. men det er ok. jeg har nesten glemt hvordan virkeligheten er, så fantastisk har denne sommeren vært. jeg har ikke rukki å savne den, jeg har ikke rukki å tenke på den, for jeg har vært i andre verdner og det har vært magi der. det fine med virkeligheten er at den er en utfordring. folk sier at det ikke lar seg gjøre, at man ikke kan sette fyr på den og fortsette festen, men det er feil. det gjelder bare å finne lidenskap i de tingene man må gjøre, og fylle desto mer lidenskap i de stundene der man ikke noen ting (for det er så mange av dem, vi bare glemmer det så lett.) hvordan skal din virkelighet være framover?

3 kommentarer:

  1. åh den vil bli travel! men også fin tror og håper jeg. og travel kan være bra, da flyr tida. og du, takk for kommentarene dine ♡

    SvarSlett
  2. så sant. eg trur verkelegheita mi framover blir fin, med spennande fag og nye utfordringar. og så blir det etter kvart meir og meir haust, og hausten synest eg er ei fin tid.

    SvarSlett
  3. virkeligheten min fremover skal være en (hittil) tom hybel i en middels stor by i sør-frankrike, for første gang helt alene langtlangt borte, med studier og nye folk og nytt språk og alt nytt unntatt sommerfuglene i magen som flyttet inn for en god stund siden.

    SvarSlett