jeg lurer på hvem de er. de som risser navnene sine eller initialene inn i trær, i hjerter eller bare under hverandre. som skriver telefonnummeret sitt eller filosofiske setninger på veggene til verdens offentlige toaletter. hva slags historier vil de fortelle? dersom hele veggen var naken og de hadde all tiden de ville, dersom de kunne fortelle hva som helst, hva ville de delt? ville de skrivi veggene fulle av sangtekster og sitater og fortellinger? ville de skrivi en enkel setning oppe i et hjørner, eller bare skrevet under nederst til venstre? hva skjer med alle navnene som blir hvisket ut etter man har risset dem inn i sanden? hva skjer med alle tekstmeldingene man holder på å sende, før man angrer seg og sletter dem? hvor blir det av historiene som aldri egentlig blir ferdige? skal man lese mellom linjene?
jeg lurer på hvem de tenkte på, da de risset navnet inn i treet, jeg lurer på hvordan den personen er. hvordan smilet utvikler seg i ansiktet og hva slags musikk de hørte på sammen. jeg lurer på hva som skjer med de dagbøkene som ingen leser.
hva lurer du på?
åh, så fint. jeg lurer også på hvem de er, hvor de har hvert, og hvilken historie de har. tenk så fint og mystisk. takk, du er altfor snill!! oj, ja, sånn kan det gå, det enkleste er ofte det beste vettu . hello hm.
SvarSlettÅh, ja. Fint og mystisk. Jeg liker det.
SvarSlettdu har så fin og tankevekkende blogg. tenkte jeg bare skulle si det til deg, ettersom jeg ville likt det om noen sa det til meg. du skriver kjempe fint, og du har mange fine tanker i hodet.
SvarSlett