22. mars 2011

tjueandremars

kilde


for noen dager siden så snakka jeg lenge med ei god venninne som bor et stykke unna. det hadde skjedd en del i livet hennes som det jo har en tendens til å gjøre hvis man ikke prater på en stund. og det fikk meg til å tenke på alt det jeg går glipp av, alt det vi aldri får vite om hverandre. alle de små øyeblikkene og historiene vi aldri får fortalt hverandre fordi tiden gjør at de virker mindre viktige, og fordi det er så mye annet å fortelle. så i dag skulle jeg ønske jeg kunne sende et brev fylt med øyeblikk. jeg skulle ønske det kunne spille sanger jeg har hørt på, jeg skulle ønske det kunne fly ut sommerfugler og stjerneskudd og smaken av vinen jeg drakk på fredag, at det kunne blomstre hestehover i det, og at jeg kunne fortelle alle de historiene jeg glemmer å skrive ned. du veit, han søte gutten du så på busstoppet, eller at du så på en film mens du drakk te, også serverte hun i filmen akkurat den teen du drakk, eller lukta av blanko på engelskstilen som handler om stjerner, den tegninga du sist skribla ned et sted, postkortene du har hengt opp på veggen, eller den rare drømmen. jeg vil putte alt dette i et brev. jeg vil at noen skal åpne det og se en film om livet mitt projekseres på veggen foran dem, jeg vil at de skal høre soundtracket til uka mi, og se hvordan alle følelsene har arbeida seg gjennom meg, som vulkaner, som tsunamier, som jordskjelv eller katteunger. jeg vil dele de små tingene vi aldri får snakka om.

hva vil du sende i posten i dag?

5 kommentarer:

  1. en kjærlighet på pinne. til min beste venn som det føles ut som om glipper mellom fingrene mine, uten grunn, eller kanskje på grunn av avstanden, jeg vet ikke, men man trenger mer enn 3-4 helger i året for å forbli best når man er sammen. og jeg har veldig troa på kjærlighet på pinner.

    SvarSlett
  2. Du har rett, sånt e so viktig. Takk for at du minte meg på det!

    Eg har lyst te å sende smil.

    SvarSlett
  3. Åh, du har tatt tankene rett ut av hodet mitt. Wow. Så nydelig skrevet. Bestevenninnen min og jeg bor langt fra hverandre og jeg savner henne sånn. Jeg forteller henne hver dag at jeg er glad i hun og at jeg savner hun, men jeg vil så gjerne fortelle henne alt som skjer hver dag! Akkurat som du forklarer. Det skulle gått an.

    SvarSlett
  4. Fintfintfint. Jeg skulle ønske det gikk ann å sende sånne brev. Jeg skulle gjerne hatt et slikt brev av deg, (eller noen), tenk så fint!

    . Jeg vil sende bilder, gamle postkort, tankespinn og tegninger. Minner. Stjerneskudd og sjøvann...

    SvarSlett
  5. Det fineste med mine aller beste venner i hele verden er at vi kan dele historier til langt på natt, og snakke om alt og ingen ting. Vi kan også sitte i stillhet og bare nyte hverandres nærvær og kjenne tilstedeværelsen av hverandre uten noen ord.

    De bor et stykke unna, noen av de beste. Men når vi møtes, føles det ut som om vi så hverandre i går. Og vi er flinke til å fortelle de små tingene!

    SvarSlett