tjueførstefebruar

de alle fleste dager kan selv veldig små ting gjøre hele forskjellen. de dagene der man ikke er pakka inn av det verste konseptet i verden; stress. for når det er stress i lufta, så er det vanskelig å føle noe annet enn det. det er vanskelig å kjenne hvordan en kopp te varmer deg innenfra og gjør deg roligere, det er vanskelig å smake ordentlig på maten og høre ordentlig etter. det er til og med vanskelig å gjøre det en bør gjøre, fordi det alltid er noe som setter seg i bakhodet, alltid en eller annen tidsbunden tanke som sier at, jeg må være ferdig om en time, bussen går 16:27, når var det jeg skulle på jobb igjen og hvilken oppgave er det etter denne? jeg blir så sliten av sånne dager, og ikke på den gode måten der en sovner tungt inn og kjenner seg varm. på den måten der hodet fylles opp av mer og mer og jeg tenker at snart må jeg ha to notatbøker eller flere der jeg kan skrive ned alt jeg må huske, for dette blir jeg aldri ferdig med. 

jeg velger å takle det hele ved å tvinge meg selv til å slappe av. hvis dere har en sånn dag, kanskje dere skal gjøre det samme? dere kan for eksempel spise en appelsin og høre på denne spillelista. eller bare gå ut, gjør hva som helst for å føle dere litt roligere.