trettiendejanuar

12 - tatoveringer

(ok, jeg innrømmer at punkt 12 egentlig var 10 ting dere ikke veit om meg, men jeg tenker at det enten blir ting jeg ikke vil at folk skal vite, eller ting folk ikke veit fordi det ikke er så interessant, så jeg valgte å bytte det ut med noe finere; tatoveringer!)

jeg synes tatoveringer kan være noe av det fineste i verden. tatoveringene på bildet ovenfor er pilar sine. jeg synes alle type tatoveringer kan være vakre så fremt de har en historie å fortelle. for meg symboliserer tatoveringer valget å uttrykke noe som ikke vises allerede ved en selv. jeg blei atten denne uka og har tenkt til å tatovere meg snart selv. egentlig har jeg lyst på mange tatoveringer, for det er så mange vakre ting som er sagt, det er så mange ting som betyr noe for meg fra dikt, bøker, musikk og andre mennesker, men den første tatoveringa mi skal være run with the hunted. run with the hunted er fra et bukowski-dikt som heter my doom smiles at me. jeg vil tatovere akkurat denne linja fordi den gir meg styrke. for meg representerer denne linja, de siste linjene i diktet, troen på det å være ekte og det å gå sin egen vei, holde på synspunktene sine selv om man kan bli jaget for dem. det handler om å tørre å være kompromissløs, det handler om gleden man får ved å leve livet på sine egne premisser, og det er en påminnelse jeg gjerne vil ha med meg resten av livet, en påminnelse jeg håper kan hjelpe meg med å ikke alltid ta de riktig valgene, men med å ta de valgene som gjør meg lykkelig, uavhengig av hva andre synes.




i run with the hunted and
if i’m not the happiest
man on earth i’m surely the
luckiest man
alive.