16. januar 2011

sekstendejanuar I

01 – presentere meg selv


tatt av nora
hei. 
jeg er mari. og når jeg skal presentere meg selv, veit jeg ikke helt hvilke ord jeg skal bruke. jeg er tidvis fylt med helt blått blod (ikke på den kongelige måten) og tidvis euforisk. jeg er snart atten år, jeg har sju piercinger i høyre øre, jeg liker svart, jeg liker bøker, jeg liker det kompliserte og det spesielle. jeg bruker blå briller og svart eyeliner. 

bilde tatt av nora

jeg er en drømmer. ei som alltid leiter etter noe å tro på, i en sang, i en film, i ei bok. jeg føler det som om jeg er konstant ekspanderende, for hver ting jeg lærer, for hvert menneske jeg møter, lærer jeg noe nytt om meg selv og om verden. jeg tror på å skrive ned det man tenker, jeg tror på å skrike når man føler for det, på å le så høyt man kan og gråte så tungt som mulig. jeg tror på det å være fri, ekte, og magisk. jeg sitter oppe i flere timer og leser bøker, streker under det jeg synes er viktig, skriver det ned på håndleddet mitt, på døra mi, under huden min. jeg er hun du kan se sittende på en eller annen kafé med en rød penn og en bukowski bok, som bestiller den ene kaffen etter den andre, med langt bustete hår og en nøkkel rundt håndleddet. jeg kan ha søvnløse netter der jeg drikker te og finner selskap i bøkene, eller en ny plate (for eksempel bon iver's blood bank). jeg er hun som kan hoppe opp og ned på grunn av en eller annen fantastisk matematisk sammenheng, hun som lærer seg desimaler på pi og periodesystemet, hun som kan navnet på rare fobier og som kjenner lange sitater. jeg skriver dikt og bøker, jeg tegner syltetøyglass med tårer og knuste hjerter, jeg fotograferer det jeg synes er vakkert og jeg lager musikk jeg ikke forstår. jeg drømmer om å reise over hele verden, om å kjenne flere byer som min egen lomme og alltid vite hvor man får tak i den beste rødvinen og de særeste platene. jeg drømmer om å bo i et kråkeslott der man kan skrive på vinduene og trekke for gardinene for å bruke dem som kinolerret, der man kan ha pikniker i hagen og skrive hemmeligheter langs hverandres kravebein og ryggrader. 

tatt av synne


gothminister sa en gang "vi er alle unike, men kun de modigste tør å følge sin egen inspirasjon." jeg vil være ei som følger sin egen inspirasjon.

12 kommentarer:

  1. jeg liker deg.

    nå be jeg inspirert til å skrive om meg selv i samme ånd. kanskje jeg skal gjøre det?

    SvarSlett
  2. Hei, jeg er hun som nesten aldri leser lange blogginnlegg, men som likevel leste dette, fordi det var så bra og fint.
    Og takk for det du skrev i kommentaren. Fine neglelakker er viktig synes jeg. Og god idé å bestille meg togbillett til Hvorsomhelst, det er det jeg har hatt lyst til lenge, men jeg bor 970 km. fra nærmeste stasjon. Men fin idé, som sagt.

    SvarSlett
  3. du er en meget vakker person
    jeg vil gi deg konfekt som du kan spare til påske og oransje ballonger med helium i.
    og et kyss.

    SvarSlett
  4. dette var innmari fint åh
    nå legger jeg bloggen din til på linklisten min ja

    SvarSlett
  5. dette var veldig fint å lese. du er flink. og fin, tror jeg, sånn utifra denne teksten, iallfall!

    SvarSlett
  6. Jeg kjenner meg igjen i så mye du skriver. Du aner ikke hvor mange nesten identiske setninger jeg ville brukt for å beskrive meg selv, det er rart, overraskende, litt spesielt, litt fint og litt skummelt.
    Jeg måtte skrive ned flere av setningene dine, de var så vakre og rare og passende og gjenkjennelige.

    Jeg gleder meg til å lese mer om og av deg.

    SvarSlett
  7. åh, takk for at du kommenterte så jeg fikk se den fine bloggen din! og is er best.

    SvarSlett
  8. fysøren så fint dette var. så fin du høres ut. får lyst til å kjenne deg, eller i alle fall se på deg i smug på de kafeene du sitter på med rød penn og bustete hår.

    SvarSlett
  9. do bist fin. jai vil bo kråkeslott med deg og le masse og spise kake. men hvis det er noe du er som du ikke har skevet, så er det verdens beste venn.

    SvarSlett
  10. Jeg gleder meg til å spise makroner fra ladurée, løpe leende gjennom gater i Le Marais, og sitte hele kvelden på den indiske restauranten i Latinerkvartalet. Jeg gleder meg også til å bare se deg, sånn neste uke for eksempel, og til å lese mer av deg, for du er den beste. Jeg får mye Frankrikenostalgi for tiden, det er litt fint og litt trist. Tu me manques chèrie

    SvarSlett