4. januar 2011

fjerdejanuar

jeg er glad i tegneserier. jeg liker hvordan de kombinerer historiefortelling og tegning, poesi og bildekunst, og ofte liker jeg det de forteller. jeg liker at de kan få en til å le, tenke, og gråte. noen ganger, hvis man er så sliten at bokstaver hoper seg sammen og selv ikke favorittboka gir mening, så kan tegneserier gjøre det. og jeg er så glad i nemi. i en nemi-stripe leste jeg dette:

hun vil bo på de stedene de er på i filmer og skriver om i bøkene.
hun tror at verden foregår alle andre steder enn der hun selv er.
hun liker å være på fjellet eller ved havet.
på store åpne plasser ser universet henne. 
hun tror at livet hennes venter på henne der ute et sted. 
og hun leter.
leter.
leter.
tenk om hun hadde visst at hun hadde funnet alt hun ville
- hadde hun bare visst å stå stille


for det er jo sånn det er. det er vi som er livet.

Follow my blog with bloglovin

2 kommentarer:

  1. Det er jo det. Og det var nydelig sagt. Jeg trur jeg aldri kommer til å slutte å like Nemi.

    SvarSlett
  2. Oi, det var litt sprøtt. Jeg skrev et blogginnlegg om akkurat denne tegneserien, og hadde også med denne teksten i innlegget mitt.
    Er selvfølgelig enig med deg i budskapet, og Nemi er og blir elsk.

    - Regine

    SvarSlett