andredesember

i dag er alt ok. det er faktisk bedre enn ok, det er akkurat slik det skal være. doppler (hvis du ikke har lest boka av erlend loe, gjør det!) sier at man må kjempe mot flinkheten og jeg er enig. men først og fremst vil jeg helst kjempe mot apatien som plutselig pumpes gjennom blodårene mine og vil lenke meg til bakken. som vil at jeg skal glemme å leve, glemme å puste.

kilde

jeg vil stå opp, åpne vinduet på vid gap og velte meg ut av det. velte meg ut i atten minus. kjenne hvordan blodet begynner å strømme. jeg vil dusje i brennende vann og skrikesynge (skikkelig stygt, men det gjør ikke noe) til de dårlige sangene på radioen. så vil jeg løpe til bussen og høre på kaizers i tryggheten av et bussete. og le, le, le. og alt det har jeg gjort i dag. jeg har også vært i oslo med fine frankrikemennesker og fylt stockfleths ved tinghuset med latter og smil. det er deilig å være komfortabel i sin egen hud selv om den er sinnsvakt kald, og det er deilig å bare kunne le, le og le. så ta toget hjem igjen, til asker, og løpe rett til modernetimen. (tøye til man skriker og hoppe rundtrundtogrundt i lufta.) og brev i posten når jeg kom hjem.

har dere fine dager?
la vie est belle, toujours, parfois.

(dra på eventyr)