all slags kunst fascinerer meg, fordi forskjellige uttrykksformer oppsummerer og illustrerer hvor forskjellige mennesker er, og hvor mye variasjon og skjønnhet vi kan skape med vårt eget særpreg. jeg elsker å være i større byer og finne gatekunst på veggene. det fascinerer meg med mennesker som sniker seg ut i mørket for å male og dele kunsten sin med tusenvis av mennesker, ofte med fullstendig anonymitet, og helt uten penger eller berømmelse som mål. jeg tok utrolig mange bilder i paris, og noe av det jeg plutselig la merke til, var dette ene bildet, som er spredd utover byen.
kunstneren heter wiliam benhamou forteller google meg, og en kan lese mer om ham
her. han fyller paris med sitatet "rendre à l'art la simplicite de ne pas l'être", og har også et annet motto"
je peins pour me liberer, de ce sentiment que je peins pour comprendre", som på norsk blir noe slikt som,
jeg maler for å frigjøre meg fra de følelsene jeg maler for å forstå.
