hvis

i fire bokstaver fanges sammenhengen mellom så uendelig mange ting. "du kan bli med, hvis du vil". "hvis du flytter, er vi lengre fra hverandre". "hvis det er det du vil, så er det riktig". i seg selv er det et uskyldig ord, et ord som binder sammen deduksjoner og induksjoner, "hvis x er y, så er y x". men hvis man lar det, kan det bli altoppslukende, og sette i gang en kaskade, en evig spiral av forferdelig ting som kan skje hvis... 

framtida har den virkninga; den kan skremme oss opp, ut og fram, på vei mot et liv vi ikke kan gå glipp av - eller presse oss ned under dyna, vekk fra de store blinkende bokstavene som minner oss på alt som kan gå galt. så når man ligger der med vekta av verden på skuldra, hjertet i halsen og dyna over hodet, må man hente fram den gamle klisjéen: den som intet våger, intet vinner.