tolvtejuni

været reflekterer stedet vi befinner oss: midt i mellom en avslutning og en begynnelse, ikke helt ferdig, ikke helt i gang. det lurer oss inn i sommerkjoler, lar oss slippe bleike legger ut i lyset og lengter etter fregner på nesa, vi legger oss ved elva og drikker cider, legger ut på lange turer med piknikkurv, før regnet kommer, det kommer alltid, lar håret klistre seg flatt og vått til kinna, hvite bluser bli gjennomsiktig og syltetøyet blir vannet ut. verden klarer ikke bestemme seg helt for å slippe sommeren til, og ei heller klarer vi: slipper hverdagslivet litt og litt ved å takle et problem av gangen; hvem skal få det grønne soverommet i det nye huset, hvem skal betale regningene, hvor skal vi bestille pappesker fra. etterhvert er det ikke noe valg igjen, det er bare å ta på de falleferdige basketskoa og danse kvelden vekk, vi er fri nå.