18. mars 2014

en ny rutine

vi lever i et nytt type mønster, beveger oss sømløst rundt hverandre i en sverm av raske tanker, får akkurat plass på biblioteket på de to eneste ledige setene, plugger i ladere, åpner opp skjermer, taster inn ord vi ikke alltid forstår og prøver å se hva tallene kan fortelle oss om virkeligheten, vi sier

"jeg orker ikke mer"
"jeg forstår ikke"
"jeg skjønner ikke hvorfor jeg gjør dette, jeg har ikke noe å gi"

livet hakker som en remix av forskjellige sjangere, mandagen våkner vi hjelpesløse, ser uka velte seg mot oss, så full, så lang, tirsdagen pumper vi opp volumet, setter på en sang med rask beat, tenker at vi skal komme oss gjennom dette, at vi skal forstå, at vi skal få til, på onsdagen fyller vi hjertet med danserytmer, bytter ut kaffekoppene med vinglass, er så slitne av å bry oss, lar kroppen gjøre tenkingen og forsvinner i rytmen på svette dansegulv, torsdag vasker vi kvelden før vekk med store glass vann, tar tusen turer til vanndispenseren og toalettet på biblioteket, scanner kortene inn, scanner kortene ut, drikker kaffe på de varme steinene, kjenner på hvordan stresset pulserer i bygningen, fredag lengter vi etter helg, men vi har mistet den vanlige rytmen, vi er ute av takt, sitter i kontorstolene til sent, vandrer hjem når sola begynner å dale nedover, koker suppe i store kjeler og spiser dem på gulvet, lørdag ligger vi på teppet, vi sier

"jeg har gitt opp"
"jeg klarer ikke mer, jeg rømmer"

søndagen vasker vi gulvene, støvsuger teppet, tørker støv, spiser salat til middag, sitter i sola på gresset rett utenfor, legger merke til at påskeliljene har begynt å blomstre, legger merke til at det treet vi går forbi på vei til forelesninger lukter søtt, sovner til nils frahm, krysser av alt vi har gjort og streker under alt vi må gjøre. vi studerer ikke de samme tingene, noen av oss leverer essays to dager før de skal inn og andre skriver konklusjonen fem minutter før de skal inn, men vi drikker alle sammen for mye te, veit at et stykke sjokoladekake kan redde en dag, takker ikke nei til en distraherende kaffepause, og innerst inne, selv om vi sier

"det går ikke"

så veit vi at vi klarer dette også, at vi overrasker oss selv, og kanskje det er nettopp det vi lærer; at vi får til mer enn vi tror.

4 kommentarer:

  1. så fint! ja. vi får til mer enn vi tror. <3

    SvarSlett
  2. Tenk at det går! Du ordlegger det hele så veldig godt.

    SvarSlett