en gul koffert

klær foldes til nette firkanter, smykker trykkes på plass i små smykkeskrin, sminkebørstene vaskes og legges i esker, poser med te, krydder og sjokolade pakkes inn i sokker og votter så de ikke skal knuse, det snør ute og det føles ut som om hele livet pakkes inn i en gul koffert, og som om hjertet fylles litt mer med hjemlengsel for hvert plagg som pakkes ned. hjemlengsel før jeg har reist, hjemlengsel før jeg har landet. det er alltid en egen følelse av savn når man er såvidt på vei ut døra, før man har laget fotspor i snøen og krysset landegrenser, en følelse av savn når togdørene lukker seg seg og man ikke kommer seg av igjen, når flyet letter, når flyet lander, når man plukkes opp og kjøres hjem et annet sted. men - når kofferten plasseres på gulvet igjen, kjolene kan henges på fløyelshengere og buksene kan foldes i for trange skuffer, pakkes hjemlengselen ut og vekk, og jeg innser at selv om jeg akkurat dro hjemmefra, er jeg likevel hjemme igjen.