21. juni 2012

tjueførstejuni

jeg gråter for noe som ikke har skjedd ennå. det er som å dra til tannlegen eller å skulle få vaksine eller å fly med ørebetennelse. du veit at det kommer til å bli vondt. så du forlenger smerten ved å la hjertet hoppe noen takter raskere, ved å nekte oksygenet innpass i lungene dine og lar tårene renne. det er sånn det er når du veit at du må forlate noe(n) du elsker - du veit at du burde smile og blåse ballonger og drikke champagne ut av en termos og gå med glitrete neglelakk og blomster i håret og kysse folk på kinnet og klemme klemme klemme og smile og le og fortelle tørre vitser og se dårlige filmer med vinglass og pastatallerkner, men noen ganger så sniker framtida seg fram og viser deg glimt av noe som du ikke veit helt hvordan blir men som du er ganske sikker på at blir jævlig. det er lov til å kjenne litt på det, det er lov til å gråte, men this too, shall pass, og hvis du husker å klemme nok mennesker og smile og høre på maxïmo park eller radiohead eller james vincent mcmorrow, så overlever du. du gjør det.

1 kommentar: